Engler, auraer, astrologi, tarot, klarsynte, hypnose, chakraer og andre alternative retninger har hatt sin store årlige Alternativmesse på Lillestrøm denne helgen. Det nyreligiøse og alternative har stort nedslagsfelt og jeg vil tro det ikke bare var Märtha Louise som trakk folk der i helgen, selv om hun nok gjorde interessen ekstra stor i år. Det er ikke hvert år en vaskekte prinsesse står på scenen og bedriver kursing i hvordan man skal finne sin skytsengel og måle hvor langt auraen er fra kroppen.
For et stund siden hadde VG en reportasje der de ringte flere alternative behandlere og ba om behandling for uhelbredelig kreft. De fikk mange tilbud, blant annet:
Behandling med aprikoskjerner, misteltein, omega-fettsyrer, tungmetall av platina, healing, akupunktur og ernæring var noe av det de vil bruke for å hjelpe journalisten med kreftsykdommen.
Dette er åpenbart ulovlig. Ingen alternative behandlere har lov til å tilby behandling av kreft. Det er dessuten svært uetisk, for det er ikke bevist at metodene virker. Jeg tror at dersom de virket, eller dersom det var gode indikasjoner på at det virket, så ville de store farmasiselskapene være i gang med å produsere medisiner. Ettersom de ville tjene seg søkkrike på effektiv behandling av kreft.
Men jeg skal la den ligge. Det jeg imidlertid har tenkt litt på hva det er som gjør at det er slikt et stort marked for det alternative og de nyreligiøse. Det er det selvsagt ikke noe enkelt svar på, men kan det ha noe med at nyreligiøse retninger som det Märtha er driver med, er så velsignet fritt for krav?
Slik jeg ser den nyreligiøse bølgen så er den preget av fullstendig fravær av krav til oss. Snarere er det en utrolig dyrkelse av selvet og den enkeltes ego. Der bibelens engler kommer med budskap fra Gud, ofte strenge budskap, er Märthas engler der for å hjelpe den enkelte til å finne seg sjæl.
De fleste er sikkert kjent med Maslows berømte behovspyramide. Den sier at vi først må få dekket grunnleggende fysiske behov, vi må få dekket behov for sikkerhet, de sosiale behovene og vi må føle at vi har integritet og respekt før vi kommer til toppen i pyramiden som handler om selvrealisering.
I vårt vestlige overflodsamfunn er de fleste av behovene i de fire nederste nivåene i pyramiden dekket til enhver tid, for de aller fleste. Dermed lever vi i et samfunn med stort fokus på selvrealisering. Fordi vi fortjener det, for å si det med en reklame-floskel. Egoet står i sentrum.
Dessuten har vi veldig høye forventninger til livet. Tidens mantra er suksess. Det flommer over av selvhjelpslitteratur, der vi får vite hvordan vi skal bli vakre, tynne, vellykkede og rike i en fei, selvsagt. Er ikke vi og livene våre som en reklameplakat for det perfekte, så må vi gjøre noe med det.
Vi kjeder oss lett. Vi er vant til å underholdes i mange kanaler på en gang. Dermed er ikke noe som noen uforklarlige mysterier. Hvor kjedelig er ikke vitenskapens krav om doble blindtester og års forskning for å bevise sammenhenger. Vi har ikke tid til å vente.
Vi er ikke fornøyd med å være gjennomsnittlige, ved å bare ha det OK. Vi må ha perfekte jobber, partnere, barn, fritidsinteresser og perfekte liv. Ellers plages vi av nagende uro etter noe mer. Det må da være noe mer?
Så fordi vi fortjener det, for å overvinne tilværelsens uutholdelige letthet og skaffe oss suksess om vi ikke er helt perfekte, i tråd med tidens krav, så kaster vi alle forbehold over bord og fascineres av engler og annet som degger for egoet vårt. Hvorfor forholde seg til engler som Guds til tider uvelkomne sendebud når vi kan søke de englene som stryker vingefjærene over egoet vårt. Der de gamle religionene er fulle av moral og krav, er den vestlige verdens nyreligiøsitet full av indre reiser i oss selv.
Fra Engleboken:
Når du lever livet ut fra kjærligheten til deg selv, vil du kun det beste for deg selv.Å få engler inn i tilværelsen handler om å ta sterkere styring i ditt eget liv. Det handler om å stole på deg selv, slik at du tør leve ut det du drømmer om.
I sin anmeldelse av boken i Dagbladet sier Trond Berg Eriksen det slik:
Riktignok spiller den tradisjonelle forestillingen om «skytsengelen», som man kan møte i gamle barneværelsesbilder på ethvert loppemarked, en viss rolle i prinsessens menasjeri, men ellers er de englene hun oppfordrer oss til «å invitere inn i livet» vårt, bare vage skygger av de søkende narsissistenes eget speilbilde.
Det ligger noe der, tror jeg.
Jeg skal med en gang ile til å tilstå at jeg både har vært der, og tildels er der stadig vekk. Tross alt er jeg et barn av min tid. Jeg har vært fascinert av alt fra astrologi til tarot til aboriginkultur og indianernes nærhet til moder jord. Jeg har lest et lass med selvhjelpsbøker og til dels trodd jeg har lært noe av dem. Jeg tror det er veldig mye mellom himmel og jord, og at ikke alt kan forklares rasjonelt, i hvert fall med det vi vet i dag. Jeg synes et strikt vitenskapssyn på tilværelsen og dens mange mysterier er dørgende kjedelig. Med hånden på hjertet kan jeg si at jeg ikke vet om det er et liv etter døden, det kan godt være det er det.
Men jeg får helt spader av den narcissismen som ligger i mange av disse alternative greiene, der det mest prominente eksempelet er Märtha Louise. Denne selvsentrerte reisen i “mitt indre”, og jakten på det perfekte som er det som skaper markedet for alskensk alternative retninger. Vi skal forstå oss selv i hjel, og elske oss selv over alt, kan det virke som. Legger du til at mange som tapper markedet trekker veksler på søkende sjelers store betalingsvillighet og som regel er meget uetterrettelige, så er det noe som er helt sikkert: Du finner meg aldri (mer) på noen alternativmesse.
Får jeg akutt behov for åndelighet, skal jeg heller ta meg en tur i kirken. Der det i hvert fall er ispedd en smule moral og nestekjærlighet.
Etter at jeg publiserte denne posten kom jeg via Sigrun over en veldig interessant artikkel som heter “Selvrealiserere uten grenser” av Nina Østby Sæther. Hun spør om all selvrealiseringen gjør at vi ikke finner vårt indre blomsterbarn, men vår indre psykopat.
Den humanistiske psykologien og selvhjelpsbøkene representerer, i likhet med «Brad Goodman»s livsfilosofi, en kritikk av det konforme, det hemmede, det hverdagslige, det pliktoppfyllende, det regelbundne og det bekymrede. Selvhjelpsbøkenes mål er å hjelpe leseren til å strekke seg utover hverdagens standardiserte A4-format, og omskape seg til et sterkt, selvstendig og originalt vesen, i tråd med Nietzsches berømte «overmenneske». Dette mennesket frykter intet, men gjør fullstendig som han selv vil. Men snakker vi ikke her om en slags psykopat? Mange av de personlighetstrekkene og adferdstendensene som fremdyrkes i selvrealiseringsidealet, finner gjenklang i beskrivelser av den såkalte psykopaten.