I dag har Tom Staavi i Dine Penger en post om ligning av ektefeller, eller “Skatteran av én-inntektsfamilier”, som han kaller det. Han påpeker det faktum at dersom familien har en inntekt på 900.000 beskattes man betydelig tyngre enn om man har to inntekter på 450.000 hver. Staavi har beregnet forskjellen til 65.000 kroner mer i skatt hvert år. Det kommer selvsagt av toppskatten. Staavi begrunner:
Hovedforklaringen er toppskatt. Toppskatten har fordelingspolitisk begrunnelse. Den som tjener mest, skal bidra med mer til fellesskapet. Men for familier, som deler pengene uavhengig av hvem som kommer hjem med dem, virker det underlig å brannskatte de med skjev inntektsfordeling i fellesskapet. Familien er en enhet, og burde behandles deretter.
Motgiften er å la ektefeller dele inntekt seg imellom, slik at den totale skatten blir lavere.
Problemet med resonnementet til Staavi er bare det at han kun mener at en type familie skal få lavere skatt. Nemlig de familiene der en av ektefellene er hjemmeværende og blir forsørget. Så vidt jeg kan se sies det ikke noe om at familien har barn heller. Det er kun det faktum at man er to og har en inntekt.
Det vil igjen si at enslige forsørgere for barn (altså ikke hjemmeværende ektefelle, men barn) som tjener 900.000, de skal så vidt jeg kan se fortsatt betale toppskatt. Det er faktisk slik at éninntektshusholdningen med to voksne, skal betale 65.000 mindre i skatt enn éninntektshusholdningen med en voksen og et barn.
Det Staavi da indirekte sier, er at det å ha hjemmeværende ektefelle skal subsidieres av staten, mens det å ha barn ikke skal det. Strengt tatt er det jo mange konstellasjoner man kan se for seg. Hva om voksne barn bor hjemme mens de studerer? Bør man ikke få slippe toppstatt da også, ved å lignes sammen? Eller hva om din minstepensjonist-mor bor hjemme hos deg?
Hvorfor skal ekteskap være den eneste konstellasjonen man bør få lavere skatt for?
Jeg synes dette er et dårlig forslag. Det jeg derimot synes er et godt forslag er å heve grensene for når man er toppskattepliktig. Helt uavhengig av om man er godt gift eller enslig forsørger. At så mange med temmelig moderate inntekter betaler toppskatt, det er betydelig mer av et skatteran enn det at de som har hjemmeværende ektefelle betaler toppskatt som andre med samme inntektsnivå. Og generell heving av innslagspunkt for toppskatt vil fremme arbeidsdeltakelse og verdiskapning – mens et 65.000 subsidie av det å ha hjemmeværende ektefelle er det stikk motsatte.
Og så kan man godt øke grensene for skatteklasse 2, det er ikke store effekten verken eneforsørgere eller de med hjemmeværende ektefelle har av den. Men de har akkurat samme effekt av den.