De fleste har med sannsynlighet fått med seg at det er finanskrise i den ganske verden. Banker går over ende, aksjemarkedene stuper og rentene stiger til høyder vi ikke har sett siden det akk så mye morsommere 80-tallet *lengter*
Og dette har selvsagt paralleller i datemarkedet.
Parallellen er en situasjon der datemarkedet begynner å se overkjøpt ut. Som en boble. De som har snust på om de skulle fisjonere for å se om det kan finnes noe bedre i markedet, ombestemmer seg. Skilsmisse-statistikken synker dramatisk. Og det er som kjent den som skaper likviditet i markedet. Samtidig vil de som har noe løslig og halvbra på gang, brått også bli usikre, og dermed fusjonerer de fort som svint. Når de to tingene sammenfaller har vi en durabelig likviditetsskvis i datemarkedet.
I så fall skjer det som må skje. De selskapene som er igjen i markedet må skru prisen sin ned, om det skal bli noe på dem. Det er enten det, eller å ta seg selv av børs til det meste blir som en gjengrodd sti i en urskog. Uansett står du overfor at egenkapitalmarked som faller som en stein. Det som tidligere var å anse som diamanter, er brått vurdert til å være gråstein. Det er rett og slett null og niks kapital i markedet.
Da er gode råd dyre, det skjønner jo alle. Og hvem kan tilføre likviditet i markedet, når alle nekter å skille seg, og sitter mutte der de er og lar være å dele av seg selv. Hmm. Jovisst. Staten. Staten må bidra til at folk skiller seg. Eventuelt må Staten tilføre likviditet fra utlandet. Det kan bli dyrt, og dessuten snakker vi om en verdensomspennende krise, ikke sant? Jo nettopp.
Dog skal det sies at man jo kan se til deler av utlandet som allerede er konk så det holder. Island. Islendingene er jo dessuten ganske like oss, de er vant til dårlig vær og fisk til middag, så overgangen vil ikke bli så stor. Dessuten har de allerede sagt at de gjerne vil ha norske kroner som valuta. Det kan de få, mot alle de single på Island. Både de som er og de som blir. Kriser har det jo med å balle på seg. De kommer til å bli lei hverandre der de står i matkø og drømmer om den gangen de hadde en valutakurs. Men i hovedsak må Den Norske Stat rydde opp i skvisen i det innenlandske markedet.
Staten kan bidra til skilsmisse på flere måter. De kan selvsagt overta selskapene som nekter å skille seg for å bidra til likviditeten i markedet. Men det spørs om det er en lur måte å gjøre det på. Folk liker ikke å tvinges, ikke sant? Ei heller kan Staten klone fusjonerte selskaper og på den måten pøse likviditet ut i systemet. Slik juksing vil markedet gjennomskue med en gang, og da vil de holde enda hardere på kronene.
Men det betyr ikke at folk ikke kan lures.
Nå er ikke Staten alltid av de lureste. De ansatte lever jo et liv i støvete byråkratiske krinkelkroker, og har liten forståelse for markedsmekanisker i utgangspunktet. Staten trenger selvsagt råd fra noen som vet at 1+1=2, at selvrapportert likviditetssituasjon på internett er tøys, hvordan man skal regne ut verdien på en junk bond og at Information is the only true commodity. Vi stiller oss til disposisjon. Selvsagt gjør vi det.
Det vi økonomer kan best er insentiver. Det handler om hvordan vi kan lure folk til å gjøre som vi vil ved å legge opp fiffige økonomiske ordninger, bruke skattesystemet til å styre atferd og premiere folk som gjør det vi vil. En kombinasjon av pisk og gulerot fungerer gjerne best. Det er her Staten bør begynne.
Altså; Staten (C’est moi) ønsker at folk skal skille seg. Da er det et hav av mulige insentiver Staten kan iverksette. Staten må gjøre singellivet mer forlokkende ved hjelp av skattesystem og støtteordninger. Vi foreslår følgende tiltak på ulike områder:
Skattesystemet:
Skatteklasse 2 for alle single. Skatteklasse 3 for alle enslige foreldre. Innhold kommer etter hvert, men vi tipper skatteklasse 2 x 2
Skattefradrag for investeringskostnader:
- Hårklipp

- Sminke
- Pene (NB: pene) slips
- Penklær som egner seg til dating
- Høyhælede sko
- Barnevakt
- Hudpleie
- Solarium
Skattefradrag for driftskostnader:
- Restaurantregninger
- Barregninger
- Taxiregninger
- Kinobiletter
Dokumentavgift på 5% ved inngåelse av ekteskap eller samboerskap. Beregnes på markedsverdien av selskapene, ikke nedskalerte ligningsverdier. Overgangsordning til markedet har stabilisert seg.
Skattlegging av besøk hos samlivsterapauter
Støtteordninger:
Overgangsstønad ved skilsmisse
Støtte til psykologbesøk for å komme fort over skilsmissen
Au pair til alle single med barn
Støtte til italiensk-kurs (fremkommet i SMS-samtale med Rockette)
Støtte til Syden-tur i vinter-halvåret. Etter begrunnet søknad, og vedlagt bilder av gustenblek hud.
Øvrige tiltak:
Sletting av mugne balanseposter etter skilsmisse. Nulling av tidligere løfter og overbud for å gi plass for nye. Nysingle begynner med blanke ark og fargestifter til.
Forbud mot katter i single hjem. De kan få deg til å glemme at du burde være i aktiv i datemarkedet i stedet.
Én, senere to, ekstra ferieuker for single
Finansiering:
Skatteklasse -2 (husk at minus her gir påslag i inntekt) for alle som er i ekteskap eller samboerskap, eller har hatt kjæreste over noe tid.
Veien videre:
Dette er den foreløpige krisepakken for datemarkedet. Det er rørende enighet i regjering, opposisjon, sentralbank og den generelle befolkningen om at dette er helt nødvendige minimumstiltak for å stabilisere situasjonen. Dersom ytterligere tiltak viser seg nødvendige, vil regjeringen selvsagt, i samarbeide med FKD komme tilbake med nye tiltak. Samfunnssystemet er tross alt i fare. Og da er vi alle på ballen!

