På alle områder i livet gjelder det å finne balansen. Din indre Zen, om du vil. Eller, siden vi snakker om dating og intergenderrelative ((Der fant jeg på et nytt ord, tror jeg. Fint, ikke sant?? Litt som “drapsleiligheten” som det står om i avisene i dag)) sammenstillinger; Yin og Yang, fornuft og følelser og alt det der. Det feminine og det maskuline.
Som for alle selskaper består også daternes balanse av en viss sammensetning gjeld og egenkapital.
Egenkapitalen er våre egne midler, som vi har spart eller fått noen til å skyte inn opp gjennom livet. Dersom vi går konkurs, altså om det går til helvete, er det egenkapitaleierne som får igjen pengene til slutt. Det vil si, om det er noen penger igjen. Det er dermed slik at om vi lar selskapene våre, oss selv altså, gå til helvete, er det vi selv som sitter meg regningen til slutt. I hvert fall normalt sett.
Gjelden er midler vi kun har til låns, og som skal nedbetales og forrentes. Långiveren sier: Okay, du kan få låne 100 kroner av meg, men jeg vil ha ti kroner i årlig rente, og så vil jeg ha tilbake pengene i løpet av x antall år. Dersom du surrer til livet ditt så til de grader at du går konk, kommer jeg til å lense konkursboet for verdier, slik at du selv muligens taper alt, men det er forutsetningen.
Selskaper som er i markedet og leter etter fusjonspartnere, stiller altså med en opparbeidet balanse i utgangspunktet. Og før du går i fusjonsforhandlinger er det lurt å ha egen balanse i orden i så stor grad som det er mulig.
Den vil selvsagt være mer eller mindre leveraged (som det heter på engelsk og innen finansterminologi) ((Vi liker å bruke de engelske uttrykkene, det skiller oss fra dere)). Leverage sier noe om hvor mye gjeld du har i forhold til egenkapital. Har du dobbelt så mye gjeld i form av obligasjoner (forpliktelser) som du har egenkapital, så har du en høy leverage. Det kan være fordi du i tidligere oppkjøpsiver lovet veldig mye. Og du kan f.eks. ha fått (mange) barn, og da har du en obligasjon med uendelig lang løpetid og krav om årlig avkastning på balansen. Avkastningskravet synker (noe) med obligasjonens alder, men det er alltid der. Har du datterselskaper, så har du, og det er ikke noe du kan løpe fra. Det er en såkalt irreversibel forpliktelse.
Selv om det jo er slik at en del fisjonerte selskaper tviholder på at tidligere obligasjoner har uendelig stor markedsverdi og nekter deg å skrive den ned. Eller, du skriver ned obligasjonene til null, men det andre selskapet saksøker deg. Noen fisjonerte selskaper anser seg dertil å ha en betydelig høyere eierandel i felles datterselskaper enn 50%, og da står du fort i den situasjon at du har gjeld i din egen balanse som er høyere enn den det fisjonerte selskapet anser at du har. Du har obligasjonene, men får ikke tilgang til datterselskapene. Du ser det som du skal, nemlig at du har en obligasjon med uendelig levetid, og det kan minsanten datterselskapene gjøre også, men den andre eieren har mulighet til å nekte deg tilgang til datterselskapene. Det er en beklagelig situasjon, som gjerne leder til at du opparbeider deg betydelig gjeld off balance i form av dårlig samvittighet, sorger og smerte.
Men det er en annen historie. Andre obligasjoner kan du forsøke å gjøre noe med, slik at du stiller med noenlunde orden på balansen. Du kan:
Kutte utbyttebetaling
Du tar mindre ut av eget selskap i form av dividende, og lar dermed mer av den løpende avkastningen bli i selskapet. Det du ikke tar ut selv, bruker du til å nedbetale gjeld og kvitte deg med noen obligasjoner. Du bruker altså noe tid til å få ditt eget hus i orden, før du igjen legger deg ut i markedet. Normalt blir eiere sure for dette, men siden du er eneeier, har du kontrollen og vet at det er en langsiktig god løsning. Du setter rett og slett selskapet i stand til senere ekspansjon ved at du får orden på balansen. Det kan bli noen magre år, med mye suppe på spiker, men etter de magre årene kommer de feite årene, der du har en helt annen solvens og dermed er mer attraktiv i markedet.Utstede gjeld
Du pådrar deg nye forpliktelser, og det du får inn i form av overskudd, bruker du til å nedbetale gammel gjeld. Det er bare det at du da fort står i en situasjon der du selv har et selskap med lav egenkapitalandel og mye gjeld, mens det selskapet du fusjonerer med har høy egenkapital og lite gjeld. Dere har ikke matchende balanser, og det kan noen ganger lede til en ulikevektig fusjon, der du som det gjeldstyngede selskapet har betydelig mindre manøvreringsdyktighet enn motparten. Den fordelen du skaffer deg, er at du kvitter deg med gammel og lite optimal gjeld, mot å få en ny type gjeld som er bedre tilpasset dagens selskap og dagens virkelighet.
Om det motsatte er tilfelle, altså om du over tid ikke har brukt en krone på eget selskap, og dermed har null i gjeld og store menger finansielle aktiva, er det også ting du kan og bør gjøre. For det er jo ikke så at det å ha spart og spart og spart og for eksempel forsømt vedlikehold av eget selskap er av det gode heller. Selskaper som bare sparer penger, går glipp av en hel masse muligheter. De ender kanskje opp med et lite vedlikeholdt selskap. Men det kan selskapet gjøre noe med:
Øke utbytteutbetaling
Ta ut kapital fra selskapet, og gjør en skikkelig vedlikeholdsinnsats! Dra på spa, kjøp ny og oppdatert garderobe, nye briller, kjøp bøker som foredler sjelen ((F.eks. den jeg leser nå, “The witch of Portobello”)). Ta en tur til utlandet, og ligg på en strand mens du kjenner at solen vedlikeholder både det indre og ytre av selskapet. Etter en stund med økt vedlikeholdsinnsats vil selskapet på en helt annen måte være attraktivt.Vis vilje til å ekspandere ved å pådra deg gjeld
Selskaper med bare egenkapital signaliserer at de ikke ønsker forpliktelser overfor noen andre enn seg selv. De ønsker på ingen måte å dele selskapets verdiskapning med långivere og andre interessenter. Hvor attraktivt er så det? Ikke veldig, spør du meg. Slike selskaper blir gjerne stående på stedet hvil. Vel er det fornuftig å kvitte seg med gammel gjeld før man pådrar seg ny, men å overhode ikke ville være med på en gjeldsfinansiert ekspansjon virker både lite fremtidsrettet og i grunn “seg selv nok”.
Som sagt så er det balansen som er poenget. Balansen mellom gjeld og egenkapital. Yin og Yang. Å passe på sin egen verdi og samtidig ville ekspandere ved å utstede noen obligasjoner er nøkkelen til suksess i dating-markedet. Samt å ha orden på balansen i utgangspunktet. Altså: om din nåværende balanse er svært gjeldstynget, kan du fort gå konk om du utsteder enda mer gjeld. Bruk tid på å bygge opp egenkapital og nedbetale gammel gjeld før du pådrar deg ny.
Men gjør for all del de riktige tingene. Så du ikke ender opp med negativ egenkapital til slutt.
