Dating er jo som alle har forstått som har lest Finanskurs for datere en aktivitet som handler om verdsettelse først og fremst. Datere verdsetter først eget selskap og så tar de det som utgangspunkt når de ser seg rundt i markedet etter fusjonspartnere. I hvert fall gjør fornuftige datere det slik. Siden finansfaget er et rasjonelt orientert fag, så gjør vi derfor som vi pleier og forutsetter at folk er noenlunde fornuftige og rasjonelle.
Vi vet selvsagt at i praktisk er det ofte ikke slik, folk ter seg til dels som irrasjonelle idioter, eller som Leisure Suit Larry looking for love in all the wrong places. Men å ta det som utgangspunkt vil mer fordre Krisepsykiatri for datere enn Finanskurs for datere. Og der har vi ikke kompetanse. Vi holder oss til det vi kan og håper i så måte til å også kunne bidra til en større grad av rasjonalitet.
Investorene har ulike utgangspunkter og ønsker, ulik kompetanse og ulikt forhold til risiko. Det gjør at de ter seg forskjellig; det gjør at de verdsetter selskapene forskjellig.
Fundamentalanalytikeren
Denne investortypen har en innbitt (og ofte overdreven) tro på at det er mulig å regne seg frem til absolutt alt. H*n vil dermed bruke masse energi på å kartlegge selskapenes finansielle status og fremtidsutsikter, dets risikoprofil og vekstpotensiale. Investoren er en hamster når det gjelder informasjon. Du kan være rimelig sikker på at h*n har undersøkt siste ligning, kvadratmeterprisen på leiligheter der du bor, Brønnøysund-registerene, politiet, internett og alle tenkelige og utenkelige steder der det kan tenkes å forefinnes informasjon om deg som person og deg som dater. Samtidig er han gjerne påholden med informasjon om seg selv, noe som kan og bør gjøre deg mistenksom. Før du vet ordet av det gjør du derfor det samme som h*n – du henter inn informasjon i den grad det er mulig, selv om du vet at det ikke kun er finansiell informasjon som teller.
Fundamentalanalytikeren baserer seg på følgende antagelser:
• Sammenhengen mellom virkelig verdi og finansiell informasjon kan måles
• Sammenhengen er stabil over tid
• Avvik fra sammenhengen korrigeres innen rimelig tid
En blind høne med ett ben skjønner at det ikke er slik innenfor dating. For det første er ofte ikke ting slik du tror, og for det andre er dette måten å gå glipp av en juvel på. Dating handler mer om kjemi og off-balance verdier, enn om fundamenta. Selvsagt skal man ha en viss oversikt over den finansielle stillingen, men å tro at det bare er det som gjelder, vil sjelden lede til målet.
Franchiseren
Warren Buffett, en suksessfull investor med franchise-perspektiv beskrev holdningen til en slik på følgende måte en gang i 1993:
”We try to stick to businesses we believe we understand. That means that they must be relatively simple and stable in character. If a business is complex and subject to constant change, we’re not smart enough to predict future cash flow.”
Franchise-datere konsentrerer seg rett og slett om investeringer de kan fra før. De er ute etter det forutsigbare, eller ”Been there, done that”-investeringer. De har et indre bilde av ex’en, som de egentlig likte godt selv om det gikk til helvete, og forsøker å finne en maken. For selv om det gikk til helvete, så forsto de i hvert fall hvorfor det gjorde det. En litt raff franchise-investor vil forsøke å finne et selskap innen den kjente bransjen som ikke verdsetter seg høyt nok, ettersom h*n ser potensialet der selskapet selv ikke gjør det.
Denne investoren holder seg til den smale sti og er ikke interessert i noe som ikke passer inn i den boksen h*n allerede har definert til å være sin nisje. H*n baserer seg på følgende antagelser:
• Investorer som kjenner et område godt er bedre i stand til å verdsette den korrekt
• Undervurderte selskaper kan kjøpes uten at prisen drives opp over virkelig verdi
Problemet med undervurderte selskaper er at de kan finne på mangt og mye om de investeres litt i. Det kan være at de vil synes det er kjedelig å bare drive innenfor et område. Det kan være de etter hvert viser seg å ha et helt annet potensial enn investor så. Og Franchise-investoren vil jo bare ha det h*n kjenner. Ikke noe som utvikler seg til å bli noe helt annet. Denne investortypen begrenser seg selv i veldig stor grad. Og dermed kan h*n fort oppleve at de samme skjer som forrige gang h*n var i samme nisje: det går til helvete. Hvorpå h*n starter opp i samme nisje en gang til, i den tro at denne gangen… Og sånn går no dagan.
Chartisten
Denne investoren tror at prisene er drevet vel så mye av psykologi som av finansielle nøkkeltall. H*n vil studere prisbevegelser, handelsvolum, tidligere fusjoner og fisjoner og så videre. H*n ser på atferd: besøkstall, antall gjestebokinnlegg, mottatte og sendte brev, gruppeaktivitet og kalkulere seg frem til når et selskap er modent for kjøp. Er det for mye aktivitet er det gjerne overpriset, tenker h*n, og er det null aktivitet er det gjerne en grunn til det. H*n venter på presis det rette øyeblikket, og så slår h*n til. Denne investoren kan finne på å konsultere alt fra stjernehimmelen til kaffegrut, og vil gå i dekning når Merkur er retrograd, ettersom alle vet at da skal man ikke inngå avtaler om man kan unngå det. Antagelsen er at
• Priser beveger seg i forutsigbare mønstre
• H*n er den eneste som har vett på å benytte seg av dette faktum
Investoren drives mer av feeling enn rasjonell analyse. H*n tror det er mulig å slå markedet ved å være mye bedre enn alle andre til å lese mønstre. Men i så fall bør h*n ha svart belte i kaos-teori, tror jeg. Det har investorene gjerne ikke. I hvert fall har ikke jeg klart å klekke ut en teknisk analyse som har gitt meg innsikt i dette markedet. Det er for mange ukjente, rett og slett.
Informasjonstraderen
Denne investoren lever i troen på at h*n skal klare å handle før informasjon er kjent. Dermed vil h*n forsøke å slå til for eksempel i det øyeblikket du er i ferd med å komme over den forrige miserable fusjonen eller de forrige mislykkede fusjonsforhandlingene med tilhørende dyptpløyende gjennomgang av bøkene. Før du selv vet det, nesten, vil han skjønne at du er på vei opp, og da er han der før noen andre skjønner at du er back in business. Slik kan han gjøre noen varp.
Jeg tror jo at Timing is almost everything. Men denne investoren skal være ekstremt observant og helst ha innside-informasjon. Det kan jo være mulig å skaffe seg, men da må du ha gode forbindelser og følge ekstremt godt med. Problemet med denne investortypen er at h*n ofte benytter seg av litt Gordon Gekko-metoder. H*n er ikke fjern fra å bruke sleipe triks for å skaffe seg den informasjonen h*n trenger. Det kan lede til at et selskap som ønsker en likeverdig fusjon, brått skjønner at det mer er snakk om en fiendtlig overtakelse.
Jeg tror dating-markedet er så krevende at man rett og slett på være en kombinasjon av disse typene. Aksjer og andre verdipapirer er utrolig mye enklere å forholde seg til enn det å finne en fusjonspartner. Det må både fundamental-analyse, nisje-tenkning og informasjons-timing til for å få det til. Muligens litt teknisk analyse også.
Iskwew AS har hatt en lang pause fra dette markedet nå. Selskapet er bedre egnet som rådgiver enn som deltaker, ser det ut til. Mer psykologisk innrettede analytikere vil si at selskapet har gått på en smell, og er blitt utbrent. Det kan være.
Men det er jo vår. Selskapets kalender sier så i hvert fall. Så hvem vet? Kanskje våkner selskapets analysesjef til liv og kaster seg inn i markedet igjen etter en lang vinterdvale?
Time will tell.