Enkelte markedsaktører finner ikke selskaper å fusjonere med i hjemmemarkedet. Dette kan ha ulike årsaker, for eksempel:
* Selskapet er et modent selskap, med kort gjenværende løpetid – men med ønske om å fusjonere med et selskap med lang gjenværende løpetid. Og finner ikke villige fusjonspartnere i den kategorien i hjemmemarkedet.
* Selskapet er gammeldags og lite markedstilpasset, og i en verden av moderne selskaper, finner det ikke lignende selskaper i hjemmemarkedet.
* Selskapet har enten en feilaktig (for høy) verdsettelse av eget selskap, eller det verdsetter andre selskaper i hjemmemarkedet feil (for lavt).
Jeg tror gjerne det er en kombinasjon av disse årsakene som gjør at man forkaster hjemmemarkedet, til fordel for det internasjonale og mer ukjente.
Uansett grunn, man ser etter fusjonspartnere i det internasjonale markedet.
Noe som er svært interessant er at ikke bare ser selskapene i det internasjonale markedet, men de ser i stor grad i markeder som ikke en gang ligner på hjemmemarkedet, i såkalte Emerging Markets. Dette er markeder som er svært ulike hjemmemarkedet, både i finansiell struktur, regnskapsregler, skatteregler, samfunnsøkonomi, privatøkonomi og ikke minst kultur. Å fusjonere med et slikt selskap innebærer dermed stor risiko.
Det er en overvekt av maskuline selskaper som foretar internasjonale fusjoner. I 2001 fusjonerte 2809 MN.AS (Mannlige Norske AS) med utenlandske selskaper, mens 1.765 KN.AS (Kvinnelige Norske AS) gjorde det samme. Topp tre land å fusjonere med var følgende:
Som tabellen viser, har MN.AS en forkjærlighet for selskaper i Emerging Markets, mens KN.AS holder seg til fusjoner i utviklede økonomier. Om vi ser på de 15 landene på topp, som utgjør omtrent 2/3 av totale norske/utenlandske fusjoner, er det fordelingen slik mellom Emerging Markets og Utviklede Økonomier:
Og det har forøvrig vært skrevet en del om dette i avisene også, senest i forrige ukes helgemagasin i VG. Et MN.AS kalt BergensSkuespiller AS (BS.AS), stiftet i 1944, fusjonerte med SøtThaidame AS (ST.AS), stiftet 1986. Det fusjonerte selskapet er i ferd med å sette opp hovedkontor i Bergen. Selskapene selv bedyrer at det var kjærlighet ved første blikk for to år siden.
*Host*
(Hostingen min skyldes ikke langt fremskreden tuberkulose)
Denne fusjonen har mange interessante aspekter, fra finansståsted. Her har man minsanten med åpne øyne fusjonert seg inn i risikofylte farvann.
* Finansiell stilling
Basert på bilder fra fusjonsprosessen, slår det oss at vi her snakker om ett selskap med midler på balansen (BS.AS) og et selskap med lite på balansen (ST.AS). Vi antar derfor at ST.AS tilbyr verdier utenfor balansen, i stor grad, eventuelt immaterielle eiendeler (Omsorg, feminin ynde, sex, lydighet) i bytte for BS.AS’ materielle eiendeler (Hus, hjem, trygghet).
* Mismatch i gjenværende løpetid
BS.AS er 62 år, og har en gjenværende løpetid på 20-25 år, avhengig av anleggsmidlenes tilstand. ST.AS er 20 år, og har en gjenværende løpetid på kanskje 60-70 år, om vi skal basere oss på gjennomsnittlig løpetid på norske obligasjoner. Det vil da si at det fusjonerte selskapet har en betydelig renterisiko, i tradisjonell forstand. I tillegg vil vi tro at det kan være renterisiko i den forstand at begge selskapene kan ha lovet mer enn de kan holde.
* Hovedkontor i Bergen
ST.AS har hittil drevet virksomheten i Thailand, med godt klima, hvite strender og sol, sol, sol. Bergen er vel omtrent så motsatt av det som det lar seg gjøre. Så det er rimelig å tro at ST.AS vil kunne få visse tilpasningsproblemer mellom torskehodene i stiv kuling og horisontalt regn på Bryggen i Bergen. Dette kan lede til at selskapets anleggsmidler rett og slett ikke produserer like mye som BS.AS forventer. Og det kan hende at ST.AS ikke har gjort en fullstendig Due Dilligence og verdivudert BS.AS helt til markedsverdi.
* Skatteproblematikk mellom land
Utenlandske selskaper fra Emerging Market land er kjent for å skatte til hjemlandet selv om de har hovedkontor i Norge. Dette skyldes ofte forpliktelser overfor morselskapet i hjemlandet, eventuelt også datterselskaper (selv om det ikke er tilfelle her, så vidt jeg forsto av artikkelen). Dette kan påføre BS.AS ikke ubetydelige cash flow problemer.
* Valutaproblematikk
ST.AS skal, når felles hovedkontor settes opp i Bergen, veksle inn sin kulturelle Thai Bath kapital til norsk kulturell kapital. Vekslingsforholdet er som for penger, avhengig av verdsettelse av den kulturelle kapitalen i Norge. Det er som kjent ikke uproblematisk i et land som synes at alt det egne er best; vi er best, har det vakreste landet, går best på ski, er rikest i verden, og så videre. Strengt tatt misunner jeg ikke ST.AS den oppgaven.
* Analytikerne er skeptiske
Finansanalytikere ser selvsagt den risikoen som ligger i det fusjonerte selskapet. Det er dermed slett ikke sikkert at markedet verdsetter fusjonen. Snarere kan det bety at markedet tar avstand fra og ikke aksepterer fusjonen. Den kan til og med latterliggjøres en smule, noe dette finanskurset skulle bevise.
Hovedgrunn til fusjon
Vi tror nøkkelen til slike fusjoner er så enkel som at Emerging Market selskapet ser en gyllen mulighet til å styrke balansen, ved å fusjonere. Og det norske selskapet har forventninger til at det andre selskapets immaterielle eiendeler er svært verdifulle.
Ut over det har vi problemer med å se hva et selskap stiftet i 1986 skal med et selskap stiftet i 1944. Store problemer.
Det er lettere å skjønne 1944-selskapets beveggrunner, selv om det er betydelig risiko knyttet til verdsettelse av slike immaterielle eiendeler. Vi tror muligens de kan bli mindre verdt enn selskapet tror, når de utsettes for Bergens-vær. Og vi ser ikke bort fra at selskapet vil insistere på å flytte hovedkontor til varmere breddegrader etterhvert.
Potensiale for fisjon/deinvestering
Statistikk viser at fusjoner mellom norske og utenlandske selskaper i større grad enn mellom norske og norske selskaper ender i fisjon etter noe tid. Men her skal vi ile til å innrømme at det er større andel fisjoner som involverer KN.AS enn som involverer MN.AS. Ha SSB unskyldt for ikke-korrekt finansfaglig benevning.
Ergo ser det ut til at MN.AS har større suksess i sine Emerging market fusjoner enn KN.AS har med sine mer konservative investeringer. Dette kan vel eventuelt skyldes at KN.AS er selvstendige, likestilte selskaper som ikke helt passer sammen med noe annet enn MN.AS. I tillegg kan det være at en del MN.AS er såpass lite markedstilpassede i hjemmemarkedet at de rett og slett har bedre suksess med noe mindre likestilte selskaper fra utlandet. De er rett og slett bedre tilpasset utenlandske markeder.
Uansett oppnår fusjoner størst suksess både for KN.AS og MN.AS om de holder seg i hjemmemarkedet.
(Så for tenk!)