Jeg har etterhvert skjønt at jeg snart er den eneste som ikke er på facebook. Det skyldes først og fremst at jeg ikke helt ser hvordan jeg skal kunne bruke mer tid på online direktekommunikasjon. Og en tjeneste som facebook, som virker svært personlig, stresser meg bare ved tanken.
Og i dag kommer det også input fra Datatilsynet om at det i vilkårene man godtar for å melde seg på facebook viser seg at de ikke nøyere seg med den informasjonen du selv legger ut, de innhenter informasjon fra andre kilder også, for å skape som de sier, et mer fullstendig bilde av deg:
Facebook may also collect information about you from other sources, such as newspapers, blogs, instant messaging services, and other users of the Facebook service through the operation of the service (e.g., photo tags) in order to provide you with more useful information and a more personalized experience.
Så om du har skrevet noe i en avis, vært intervjuet i en avis eller hva som helst, kan de hente inn informasjonen fordi dette vil gi et mer fullverdig bilde av deg.
Dette slår meg ikke som noe jeg ønsker. For jeg liker selv å ha styring over hvilken informasjon som samles og knyttes til min person i den grad det er mulig. Og egentlig er det faktum at jeg ikke kan bruke alias, men må bruke fullt navn nok til å holde meg unna tjenesten. Ikke at jeg er innbildsk nok til å tro at jeg ville få lassevis med folk på døra, men jeg vet at det definitivt vil øke risikoen, og som sagt liker jeg å ha kontroll på informasjonsflyten. Jeg har alltid sagt at internett er den perfekte lekegrind for galninger, jeg har erfaring med at det er det, og jeg ønsker derfor ikke å kunne finnes hvor lett som helst.
Ikke bare kan de hente inn informasjonen, de kan også gi informasjonen videre:
Your name, network names, and profile picture thumbnail will be available in search results across the Facebook network and those limited pieces of information may be made available to third party search engines.
Selvsagt vil et register som facebook være et ypperlig verktøy for markedsførere. De vil jo svært gjerne ha detaljert informasjon om oss, for da kan de lettere finne målgrupper for ulike produkter.
In conjunction with the use of the Facebook Platform […] may have limited access to your personal information. We have undertaken contractual and technical steps to restrict possible misuse of such information by such third parties, but of course cannot and do not guarantee that all third parties will abide by such agreements. Please report any suspected misuse of information through the Facebook Platform here and we will investigate any such claim and take appropriate action against the third party. You may opt-out of any sharing of information through the Facebook Platform on the My Privacy page.
Nei, selvsagt kan de ikke garantere det, når det nå først gis tilgang til dataene. Olav Skåra i Datatilsynet sier følgende til Nettavisen:
Vi er redd for at mange deler sin politiske oppfatning, tro eller seksuell legning uten å tenke gjennom hvem som kan ha interesse av denne informasjonen. Det de bare hadde tenkt å dele med venner, kan finne veien til kikkere, folk som forfølger deg, journalister, mulige arbeidsgivere eller politiet.
Jeg tror det er ytterst viktig å være bevisst hvilken informasjon man legger igjen på internett. Man skal huske at det er noe man kan konfronteres med lang tid etterpå. Det er noe med internett som gjør at vi mister taket på at vi er i det offentlige rom, der vi sitter i vår egen stue for oss selv og taster.
Heldigvis har Mihoe allerede testet ut tjenesten og funnet ut at det ikke er så kult som hypen skulle tilsi – og det er i grunn det jeg har trodd også. Så takk Mihoe – der tilfredsstilte du den lille nysgjerrigheten jeg hadde. Da trenger jeg ikke teste facebook.
Les gjerne digme:blogg om Blogging, identitet og loven.
Nyttige innspill fra Datatilsynet.