Nisje-suksess i nettverdenen

Dagbladets Jan Omdahl hadde her om dagen en interessant artikkel om nettsamfunn og hva det er som får et nettsamfunn til å overleve.  Nettmennesker er flyktige vesener, og de brukerne et nettsamfunn har i dag, kan være borte i morgen, dersom det dukker opp noe bedre.  Et eksempel på det er det som skjedde med Dagbladet Blink da VG startet opp Nettby.  Som Omdahl sier, ble “Blink i løpet av forbløffende kort tid forvandlet fra et pulserende nettsamfunn med flere hundre tusen innbyggere til en digital spøkelsesby”.  Mangt og mye kan sikkert sies om hvorfor, men Ohmdahl hevder at det skyldes at Blink og også Nettby er sosiale nettverk uten et klart sosiale objekt.

Et sosialt objekt er det som er felles for deltakerne i det sosiale nettverket, enten det er IRL eller på nett.  Det representerer en felles interesse.  De nettverkene som har et klart sosialt objekt er de nettverkene som skaffer seg de mest lojale brukerne.  Fordi de gir muligheten til å dyrke en interesse.  Eksempler på nettverk med klare sosiale objekter er

  • Myspace (musikk)
  • YouTube (video)
  • Flickr (foto)

Dermed får brukere som er spesielt interessert i dette, dekket akkurat det behovet de har.  I tillegg er det bygget muligheter for chat og dialog.  Til dels har også spillsteder slike sosiale objekter, ble det nevnt i en av kommentarene til Ohmdals artikkel.  Du kan chatte mens du spiller poker, etc.

Eksempler på nettsamfunn uten klare sosiale objekter er, i tillegg til Blink og Nettby, Facebook og Twitter.  Og historien har altså vist at nettsamfunn som ikke har et sentralt sosialt objekt, ikke får like lojale brukere, og dermed er lagelig til for hogg dersom det dukker opp et nytt og hot tilbud.  Kanskje er Facebook et unntak, for det som skille Facebook fra mye annet, er at “alle” er med der (med unntak for meg og et par andre).

Blogging er også interessant i denne konteksten.  Om teorien stemmer, vil nisjeblogger være de som overlever i lengden.  Ikke Isenkram-blogger som Iskwews Hjørne.  Der f.eks. bza på grunn av sitt faglige fokus vil leses igjen og igjen av de som er interessert i det som er hans tema, vil leserne komme og gå i en “dette og hint”-blogg som min.  Nisje- eller temablogger vil ha en skare med trofaste lesere som leser fordi de er spesielt interessert i det temaet som bloggen i hovedsak omhandler.  Jeg mener forøvrig å se noe av denne effekten etter at jeg tagget bloggen – folk søker temaer og taggingen gir mer presise treff.  Jeg tror dermed at god og systematisk tagging er en av de mest effektive måtene å tiltrekke seg den tilfeldige leseren på, leseren som kommer via google eller andre fordi han eller hun er interessert i et spesielt tema.  Noe annet er at søkemotorene finner lettere frem også.

En annen ting som er interessant i denne konteksten er hvorvidt det er forskjell på kvinner og menn.  Mitt inntrykk er at menn gjerne er noe mer “nerdete” av natur enn kvinner er.  Menn har oftere spesialinteresser, mens kvinner har et bredere interessefelt.  Muligens er det mine fordommer som snakker her, dette er ikke noe jeg vet eller kan belegge, men jeg tror det er slik.

I følge mediebruksundersøkelsen til SSB er det forskjeller:

“Mannlige Internett-brukere har en mer variert bruk av Internett enn det kvinner har.  De bruker nettet mer enn kvinner til å lese nyheter, hente inn fakta og bakgrunnsstoff, se på annonser og se på film, TV og spille spill. Kvinner bruker nettsamfunn mer enn menn.”

Dessverre finner jeg ikke data på hvilken type nettsamfunn det er snakke om og hvordan forskjellene er.  Men jeg tipper menn i større grad er brukere av Myspace, Youtube og andre nettsamfunn med klare sosiale objekter, og kvinner i større grad er brukere av sosiale nettsamfunn som Facebook.  Du vil finne en større andel kvinner enn menn i nettsamfunn som har kommunikasjon og det sosiale i seg selv som mål. 

Siden jeg ikke er på Facebook kjenner jeg ikke det nettsamfunnet så godt.  Men av det jeg har lest virker det som om Facebook stadig vekk kommer med nye duppeditter (video, spill, musikk etc), altså de forsøker å skape sosiale objekter innenfor nettsamfunnet.  Skaperne av Facebook med dertil hørende markedsverdi er jo ikke tapt bak en vogn.  De har nok forstått at med mindre de skaper både et sosialt objekt eller fem og sosialt lim som gjør at brukerne blir der, vil dagens teoretiske verdi på selskapet ikke være varig.  Spørsmålet er om de klarer det, eller om det kommer noe som brukerne anser som så mye bedre at de flytter.

Nettsamfunn søker sjel kalte Omdahl kommentaren sin.   Problemet for de brede sosiale møteplassene på nettet, uten et klart definert sosiale objekt, er at de er avhengige av at brukerne skaper den sjelen.  I slike nettsamfunn, enten det er formelle nettsamfunn som Nettby eller Facebook, eller uformelle, som Blogglandia, er det noen brukere som har evnen til å skape den sjelen.  Det er alltid noen som skaper mer furore enn andre, og dermed trekker til seg andre brukere.  Det gjelder overalt.  Så om primus motor-personligheter flytter på seg, flytter gjerne vi andre etter.

For Blogglandia vil det dermed bety noe om f.eks. Mihoe ikke skriver lenger, eller om Hjorthen trekker inn årene på Hjortheblogg og Sonitus.  De er primus motorer i Blogglandia (i hvert fall i min del av det landet).  bza vil nok fortsatt ha trofaste lesere om interessen for blogging som sosial arena forsvinner, men jeg stiller meg mer tvilende til om isenkram-bloggingen vil ha det.

I så fall får jeg bruke tiden på Finans til folket.


Posted

in

by