Tidligere denne uken kom Datatilsynet med en melding om at de anbefaler pårørende til avdøde med profiler på Facebook å be om å få profilen slettet. Det skyldes at Facebook nylig kom med en beskrivelse av hvordan man kan omgjøre profiler til minneprofiler for avdøde. Datatilsynet fant det betimelig å komme med en anmodning om sletting i stedet, ettersom brukervilkårene til Facebook sier at de kan bruke profilinformasjon fritt. I et svar til Datatilsynet i Danmark sier Facebook at de vil slette profiler dersom pårørende anmoder om det.
Et nylig eksempel på hvor problematisk slike profiler kan være er det som skjedde med profilen til Martine Vik Magnussen etter at hun ble drept. Mediene gikk inn på profilen og venners profiler og fant bilder de kunne lage oppslag av.
Men denne problemstillingen gjelder ikke bare Facebook. Siden jeg har hatt et dødsfall i omgangskretsen nylig, har jeg tenkt over dette. Vi har jo profiler på så mange steder i den digitale virkeligheten vi nå lever i. Noen av oss har dessuten egne domener.
Jeg ønsker ikke å være del av noen digital minnelund. Det tror jeg heller ikke mine pårørende vil ønske. Jeg synes det virker som en rimelig makaber greie, og dessuten noe som kan gjøre det vanskeligere for pårørende å komme videre. Google-søk, Facebook-profiler, Twitter-profiler og alt det andre vi har nå for tiden, gjør at mang en pårørende kan få vanskelige opplevelser i form av avdøde som dukker opp igjen både her og der.
For meg blir det dermed viktig å sørge for at noen har tilgang til å fjerne slik informasjon om noe skulle skje. Jeg har kommet til at jeg trenger å lage meg et digitalt testamente. Selv om jeg ikke har tenkt å logge ut med det første, så kan ting skje. Og om så er, er det mer enn nok å gjøre for de pårørende om de ikke også skal måtte slette digitale spor. Det tenker du ikke på før du står oppe i en vanskelig situasjon og er i sorg. Det skjønte jeg da min mors samboer døde i fjor. Og han hadde gjort det enkelt for sine etterlatte, ved å ha pinlig orden på papirene sine,
Det jeg tror jeg skal gjøre er å lage et dokument med alt som er nødvendig for å få tilgang til de viktigste stedene jeg er å finne på nett. I dokumentet vil jeg redegjøre for hva jeg vil at skal gjøres med de ulike domenene, mailene og profilene jeg har. Jeg skal sørge for at alt materialet er lett tilgjengelig i form av backup, enten det er tekster eller bilder. Jeg har f.eks. skrevet mye om Tigerungen, det er viktig å ta vare på. Men jeg vil ikke ha det liggende på internett, som digitale spor.
Jammen er det rart hva vi må tenke på av nye ting i den digitale tidsalderen. Men det må vi. Ikke fordi vi tror vi skal logge ut med det første, men fordi vi bør tenke tankene siden vi ikke vet hva som skjer oss i morgen.
For å gjøre det litt lettere for de som er igjen etter at vi har logget ut.