I dag står det i diverse aviser om en lærer som har lagt ut fortrolige opplysninger om en elev på et av “Norges mest populære nettsteder”. Sikkert i den tro at han var anonym. Noe det viste seg at han ikke var særlig lenge. Det ble oppdaget av noen elever, og nå er mannen tatt ut av undervisningen mens man finner ut av saken.
Jeg skal ikke mene noe om sannhetsgehalten i saken, det vet jeg ikke noe om. Og om vi nå antar at den medfører riktighet, så skal jeg ikke bruke tid på å si “huffameg” heller, for de aller fleste er vel enige om at en lærer ikke skal legge ut fortrolige opplysninger om en elev på internett. Eller at noen andre skal legge ut fortrolige opplysninger om andre på nett (selv om det skjer hele tiden). For eksempel fortalte Rockette i bloggen sin at grunnen til at hun har moderering på alle kommentarer, er at noen har forsøkt å oute henne, altså hennes virkelige identitet, i bloggens kommentarfelt. Det har heldigvis jeg sluppet.
Selv om en litt kreativ sjel selvsagt kan finne meg. Og det er noen man skal tenke over, når man legger ut så mye på nett som f.eks. jeg gjør. Du kan finnes, og noe der ute synes det er gøy å la det gå litt sport i å gjøre det. Og som Rockette sier, om hun ikke ønsket å blogge anonymt, så hadde hun blogget under fullt navn. Men likevel, det er alltid noen som kan legge frem 2+2 fortere enn andre, og få 4.
Og derfor er jeg bevisst på hva jeg legger ut. Jeg legger ut bilder av kattene, men ikke Tigerungen, for eksempel. For å legge ut bilder av andre, skal de gi tillatelse, og det må da være noen som er i stand til å gi den tillatelsen i visshet om at det betyr at de nå ligger ute på nett, til evig tid.
De aller fleste bloggere overvåker hvem som er innom bloggen sin. Ikonene nederst i sidebar viser to av de systemene jeg bruker for å skaffe statistikk over det. Og der får man ut mye informasjon, noen ganger såpass at man faktisk vet en del om de som er innom. En som er god til å legge puslespill, finner fort nok brikker til å ta sjansen på den siste, og dermed kan folk outes.
Og da mener jeg selvsagt ikke at man skal slutte å blogge personlig. Men jeg mener at man skal ha i bakhodet hvor mye informasjon man legger igjen på nett, og noenlunde forholde seg slik at man står for det man skriver, også om to uker. Man skal være personlig, men ikke privat (i hvert fall er ikke jeg det), og man skal stort sett være personlig i forhold til seg selv, og ikke om andre. Og vet du, eller finner du ut hvem noen virkelig er, så er det informasjon du ikke sprer videre. Grunnen til at jeg blogger som Iskwew og ikke Mitt Egentlige Navn, er selvsagt at jeg ikke ønsker at alle skal vite hvem jeg er. Det synes jeg, som Rockette, at det er greit at folk respekterer.
Men særlig privat kommer jeg aldri til å bli. For jeg blogger ikke for å vrenge mitt indre til verden, for at det skal ligge der til evig tid, jeg blogger fordi jeg elsker å skrive. Fordi jeg elsker å få del i andres tanker gjennom kommentarfeltet, og i andre kommentarfelt. Ikke fordi jeg ønsker at alle de som leser skal kjenne mine innerste indre tanker, uten at det betyr at det ikke ligger spor av dem overalt. Det gjør det selvsagt, siden jeg ikke er god til å lyve eller har valgt å lage meg EN rolle. Jeg skriver samme typen blogg som jeg liker å lese, nemlig en “dette, hint og alt mellom himmel og jord”- blogg.
Og om noen kommer på tanken om å “oute” meg, så kommer vi ikke til å være bestevenner, snarere hadde jeg vel blitt potte sur. Jeg krever respekt for at jeg i Blogglandia er Iskwew, utenom for noen få.
Det var dagens metabloggelering. Mer av det er det forøvrig over hos Frida, på Forfatterbloggen, og det er selvsagt ikke overraskende at hun klarer å lage litt liv og røre i den bydelen i Blogglandia. Det kommer kanskje mer meta her også, for snart har jeg blogget i et år, og da er det nok på tide med en årskavalkade :o)
Et lite PS: Før denne læreren forhåndsdømmes nord og ned, så kan dette være noen som har kødda skikkelig. Det er mulig på nett. Å gi seg ut for noen andre enn den man er, og dermed sørge for at den man ønsker å ramme kommer i skikkelig trøbbel. Så først får vi la etterforskningen av den saken gå sin gang. Slikt kan selvsagt spores om man heter “Onkel Politi”.