Jeg har et nettsted som heter Iskwew.com. På det nettstedet har jeg to blogger, Iskwew.com/blogg/ og Iskwew.com/MEblogg/. I dem skriver jeg artikler, som jeg så legger ut til debatt. Jeg bruker nick som debattant. Jeg er anonym. Hvilket i følge noe vil si at jeg er useriøs. Slik sees mitt lille nettsted nemlig, for de som synes det er lurt å skjære alle over en kam like greit først som sist.
Det er selvsagt ikke første gangen dette er debattert. Mange bekymrer seg over det anonyme debatt-trollet på internett. Og vi har minsanten sett skremmende utslag av det også – for eksempel i Natascha Kampusch-saken i Østerrike. Det er lenge siden jeg sluttet å lese nettavisdebatter. Nå for tiden leser jeg bare blogger. Hvorfor? Fordi det i hver blogg sitter en – om enn anonym – bloggredaktør og forholder seg til det som skrives i bloggens kommentarfelt. Dette er selvsagt helt noe annet enn i nettavisene. Det er sjelden moderering der. Ingen har skapt et nettsted de har et personlig forhold til, det er bare en stor maskin som er ute etter å generere sidetreff. Og jo spissere debatter, jo flere slike. Så lenge ingen føler noe ansvar for det, så blir det jo slik.
Tidligere i uken sto det en kommentar av Jarle Aabø om nettavisdebatter. Han tok opp mange gode poenger, og jeg skjønner ham godt når han sier at han ikke vil skrive innlegg som legges ut til debatt. Det viktigste poenget hans er at nettavisenenes redaktører har fraskrevet seg ansvar for det som ligger ute i deres egne nettaviser. De toer så og si sine hender, og lar debatt og debattinnlegg bli hvor usaklige som helst.
Så langt er jeg med. Jeg tror at om nettavisdebatten noen gang skal bli fruktbar, så må det modereres og lukes i bedet av mer eller mindre frimodige ytringer. Seriøsiteten i debatten i nettavisene er på et absolutt lavmål. Dagbladet har begynt å kreve e-post verifisering av ikke innleggede debattanter, selv om de fortsatt fremstår som anonyme. Selv hevder Dagbladet at det har bidratt til et mye mer konstruktivt debattklima. Nå vet ikke jeg om det stemmer, for det er en stund siden jeg har lest nettavisdebatter, siden det er så sjelden noe konstruktivt å finne der. Det høres ut som et godt tiltak Dagbladet har gjort.
Der denne debatten bærer avgårde på ville veier, det er ikke når det snakkes om redaktøransvar eller når det snakkes om tiltak for å kvitte seg med nettavistroll. Det er en viktig og nyttig debatt det. Det tar av i feil retning når det eneste poenget man snakker om er det faktum at debatten er anonym. Og den fella går f.eks. Karianne Skovholt, stipendiat på BI, i i dagens utgave av Aftenposten. Hun kommenterer Jarle Aabøs artikkel. Hun sier:
Et viktig poeng teknologioptimistene [de som trodde at det åpne internett ville likestille dialog og utvikle demokratiet, Red.anm.] imidlertid glemmer, er at i god kommunikasjon er det viktig å ha kredibilitet. Det vil si evne til å fremstå som troverdige samtalepartnere. […] Det store spørsmålet når det gjelder anonyme nettdebatter er i hvilken grad anonyme skribenter fremstår som troverdige og pålitelige deltagere i den offentlige debatten. Tvert imot fremstår de som mobbere. De blir uinteressante for debatten, men kan volde skade for andre involverte.
Hennes oppskrift på å løse dette problemet er to ting: redaktører som stiller krav til innleggene og at skribentene må offentliggjøre sin identitet.
Og da har hun bevist en fraværende evne til å se nyanser, og til å se hva problemene består i.
Når jeg leser debattene her inne, der deltakerene er kvasi-anonyme Iskwew, anonyme Goodwill, Undre, Tiqui, Milton Marx, Håkon og så videre, og sammenstiller det med ordene “mobbing“, “useriøs“, “manglende troverdighet og kredibilitet“, “uinteressante for debatten” og “til skade for andre“, blir det selvsagt til at jeg ikke kjenner igjen kartet hun tegner i det hele tatt. Det kommer av at hun kun har forholdt seg til de megastore nettstedene. Tilstandene i Blogglandia er på ingen måte slik. Om du betrakter Blogglandia som en eneste stor anarkistisk demokratisk nettavis, så er selvsagt den store forskjellen at ved hver artikkel i den avisen sitter det en redaktør og leser alle kommentarene, og deltar i debattene man selv har lagt ut for debatt. Selvsagt finnes det bloggetroll også, men i de debattene jeg følger, foregår det meste sivilisert nok ettersom bloggeier følger opp debatten. Jeg har til gode å se at en artikkelskribent eller journalist i noen av nettavisene overhode går inn i debatten.
Jeg mener bestemt at anonymiteten i Blogglandia overhode ikke er noe problem. Det kommer av at du har en bloggeier som ønsker å debattere, deltar i debatten og føler det etterlyste redaktøransvaret. Og jeg savner nyanser og en bedre forståelse for hva som er hva når man debatterer dette. “Nettet” er så mangt. Det er mye mer enn nettaviser og debatter i dem.
Nettavisene blir dessuten mer og mer outrerte når det gjelder å tiltrekke seg lesere. Jo mer sensasjonspregede overskriftene er, jo flere lesere får de. Det neste grepet man gjør i nettavisene er å ta den tabloide og sensasjonspregede overskriften, og gjøre den til et debattinnlegg, gjerne ved å spisse den enda mer. Så åpner man opp debattfunksjonaliteten, og så går man fra debatten. Da er det jo ikke rocket science at du får både troll og andre lyssky vesener som skriver de mest utrolige ting i spaltene. Slik fortsetter det, til en eller annen titter innom og skjønner at her må de modereres eller stenges. Så går de samme avisenes redaktører gjerne ut i kronikkform og uffer, akker og stønner over det forferdelige debattklimaet som er i nettavisene. Vel, som man reder så ligger man, sier nå jeg. De legger opp til det selv.
Med forbehold om at jeg ikke har lest mange Dagbladet.no debatter i det siste, så høres Dagbladets løsning ut som en god mellomløsning for å få litt kontroll. Men det aller viktigste tror jeg er at man selv legger opp til debattklima i det man skriver, og måten man skriver det på. Igjen handler det om redaktøransvar. Når man vinkler spørsmålsstillingene sine ala måten Holmgang vinkler avstemninger på, er det rimelig forutsigbart hva slags respons man får. Spesielt ettersom man ikke følger opp og ikke setter noen grenser for hva som er OK og ikke.
Det har altså ikke kun med anonymitet å gjøre, selv ikke i nettavisene. Det har med vinkling, og med å følge opp debattene å gjøre. Og så har det med segmenter av internett å gjøre. Anonymitet er NULL problem i Blogglandia, så lenge bloggeierne følger opp debattene, og det gjør de gjerne. Det gjelder å se nyanser og å forstå det man uttaler seg om. Muligens er det bare nettavisdebatter Skovholt mener, men da burde hun si det, og ikke si “Internett” og tro at hun da har fortsått hva det dreier seg om.
Tvert i mot tror jeg at bloggedebatten for mange er en mulighet til å uttrykke tanker og meninger de ellers ikke ville ha ytret. Både fordi det er et lavterskel-tilbud, det er lett tilgjengelig, og fordi du ikke trenger å fortelle hvem du er. Det positive og demokratiske aspektet ved internett håper jeg vi aldri mister.
Se også denne kommentaren om noe av det samme.