I går hadde VGnett et oppslag der de refererte Håvard Bøkkos uttalelser om kvaliteten på norsk fotball. Jeg er temmelig sikker på at følgende skjedde:
Håvard Bøkko trodde twitter var et privat sted. VGnett mente at det er det offentlige rom. VGnett mente dessuten at det Bøkko twitret til venner og kjente var en nyhet. Ergo lagde de en sak av det.
Det faktum synes jeg er interessant i forhold til hvordan mediene bruker sosiale medier. Vi har sett det tidligere også, da politikere twitret mer eller mindre passende om seg selv, andre, politikk og whatnot. Det havner i avisene. Enten det er politikere som krangler eller Håvard Bøkko som erter Øystein Grødum som er på kamp på Lerkendal.
Jeg ser for meg en rekke journalister både her og der som overvåker sosiale medier, via en liste med a,b og c-kjendiser. Sier noen av dem noen dumt, kan det være at det gir kule oppslag, og det uten at det koster noe som helst. Til forskjell fra før, da man måtte få til et intervju med kjendisen, gjør de nå seg selv tilgjengelige med uttalelser i sosiale medier. Det er betydelig mindre krevende for en journalist, selvsagt. Særlig om man legger terskelen for hva som er en nyhet lavt nok. I VG tror jeg de har lagt lista veldig lavt.
Mediene har gjennom sosiale medier fått en unik mulighet til å være i dialog med lesere, fagfolk av ymse slag og andre som kan gi nyttige innspill til dem og reaksjoner på det de skriver. Sosiale medier kan gjøre main stream media bedre, det er jeg helt overbevist om. MSM kan bli en bedre vaktbikkje fordi de får tilgang til mer informasjon og andre vinklinger. Dertil får de tilgang til den på en lite krevende måte. Noe av det fine med twitter er folks villighet til å dele med andre det de leser og er opptatt av. Twitter er en gigantisk og gratis research-avdeling. Kjekt for oppegående medier som sliter med økonomien. Folk er mer enn villige til å bidra.
Men bare i den grad mediene forvalter tilliten. Det gjør de typisk ikke, mener jeg, men slike oppslag som det VG kom med i går. Rett nok er Bøkko en god skøyteløper, men han er ingen maktperson i samfunnet. Han er omtrent like interessant for offentligheten som hvem som helst av oss, om vi ser bort fra at han går veldig fort på skøyter. Oppslaget i VG er en slags Se&Hør eller Tjuvlyssnat måte å bruke twitter på. Forskjellen er bare at VG ikke fremlegger det de har tyvlyttet på anonymisert, men med fullt navn.
Pressen mener å ha en rolle som vaktbikkje som skal se makta i kortene, blant annet er det dét VGs Hanne Skartveit bruker for å begrunne at skattelistene bør være offentlige. Det er bare det at om vi ser på maktbalansen mellom VG og Håvard Bøkko, så er den solid i favør av VG. Bøkko har null, niks og nada makt utover at han noen ganger evner å slå Sven Kramer på skøytebanen. VG selv har derimot betydelig makt.
Om jeg var et snev av kjendis i klassen a, b eller c ville jeg valgt en av tre strategier på twitter:
- Bare åpne profilen for venner
- Brukt kallenavn, ikke mitt eget navn
- Snakket kun om vær og vind
For det virker som om VG, i hvert fall, ikke har skjønt de skjulte spillereglene i sosiale medier. Der er det slik at man i (veldig) liten grad outer hverandre for ting som sies i forbifarten. De har ikke skjønt at de mister tillit i det sosiale mediet for hvert oppslag de har basert på fragmenter de har funnet på twitter, gjerne tatt ut av sin sammenheng. Sosiale medier er skjøre saker som er basert på tillit, tillit, tillit og masse uskrevne regler. Medienes inntreden og misbruk av sosiale nettverk som twitter til å lage irrelevante nyhetssaker (ja, det er irrelevant hva Bøkko mener om norsk landslagsfotball) utfordrer den tilliten som må ligge i bunn for et fungerende sosialt nettverk.
Dermed kan mediene, som VG, fort sage av den grenen de selv sitter på. Her har de en unik mulighet til å skaffe seg store fordeler. Både ved dialog og bidrag fra deltakerne i sosiale medier. Men dersom vi føler vi kan risikere oppslag i VG for slike private ytringer som den Bøkko kom med, så kommer vi veldig fort til å bli betydelig mindre villige til å bidra.
Folk er noen ganger litt trege, og skjønner for sent mediene behandler twitter som det offentlige rom på samme måte som det er det offentlige rom å stå i Akersgata med ropert. Men jeg er sikker på at Håvard Bøkko har skjønt det, og vil holde sine private synspunkter for seg selv og slutte å erte lagkamerat Grødum i det offentlige rom.
Det gjør twitter til et mindre interessant sted både for mediene og oss andre. Men det er nok nødvendig, siden MSM ikke ser ut til å klare og skille skitt fra kanel, og vise seg tilliten verdig i sosiale medier.