Effisiente markeder snakkes det mye om innen finans. Med skrekkblandet fryd, for er alle markedene effisiente, er det omtrent umulig å tjene penger. Da får du nemlig en gitt avkastning for å ta en gitt risiko, og du får ingen fordeler som gjør deg til Kong Salomo og de andre til Jørgen Hattemaker.
Et effisient marked er et marked der markedsprisen er et nøytralt estimat på en investerings virkelige verdi. Det betyr at all tilgjengelig informasjon er bakt inn i prisen. Alle vet like mye om alt. Det er ingen skjulte juveler noe sted, og ingen forgyllede gråstein som bare er og blir gråstein. I et slikt marked er det umulig å finne over- og/eller underprisede investeringsobjekter.
Et effisient marked reflekterer all kjent informasjon, og er derfor nøytralt på den måten at det reflekterer markedsaktørenes kollektive tro på investeringsobjektene, gitt den informasjonen. I et effisient marked er ikke noe feilpriset. Det i seg selv forteller meg at dating-markedet ikke er et skikkelig effisient marked. For der er det feilprising både opp, ned, horisontalt og vertikalt.
Men greia er at når det gjelder dating, vil vi ikke ha et effisient dating-marked. Effisiente markeder er kjedelige markeder. Det en langsiktig investor som skal legge alle eggene i en kurv er ute etter, er et marked som ikke er helt effisient. Fordi det er den eneste måten å gjøre en knallgod investering på.
Investorene vil finne en juvel, selv om de samtidig 
gjerne vil vite hvor gråsteinene er til enhver tid. “Finne juvel” og “Se opp for gråstein” samtidig er en komplisert simultan ligning, men litt risiko får investor leve med. No pain, no gain! Juvelene finner du gjerne ikke i et marked der du ikke samtidig risikerer å finne en gråstein forkledd som smaragd.
Et lite PS: Når det gjeder dating-markedet skal du selvsagt ikke ha vært der lenge før du innser at begrepene “virkelig verdi” og “dating” ikke helt passer i samme setning. Det er et marked for illusoriske, snarere enn virkelige verdier, som tidligere omhandlet i diverse finanskurs for datere.
Men til saken og bort fra digresjonen: Hvordan finner du et marked som ikke er effisient?
Sannsynligheten for å finne et ikke-effisient marked reduseres dersom det er veldig lett å handle i markedet
Oversatt til dating-terminologi vil dette si at dating-markeder der terskelen for å få seg en date er veldig lav (det er lett å handle i markedet) finnes det sannsynligvis ikke mange skjulte juveler. Om det er slik at du bare behøver å legge ut et bilde for å få all verdens “gode” tilbud, er det bare å tenke ”What you see it what you get” og ikke forvente at dette er et marked med mange skjulte juveler. Dette gjaldt i stor grad gamle (nå nedlagte) Spraydate. Det skortet ikke på tilbud, men innholdet i tilbudene var ikke mye å rope Hurrah! eller JippiJayJey! for.
Sannsynligheten for ineffisiens øker om det er store transaksjons- og informasjons-kostnader i markedet
Om informasjon er vanskelig og tidkrevende å innhente, er det høye informasjonskostnader i markedet. Det er nettopp da at du kan finne en juvel, om du har de rette verktøyene (først og fremst intuisjon og selvinnsikt). Og slik er datingmarkedet, der jeg har observert det i hvert fall. Alle ser ikke all informasjon, og ikke er alle like flinke til å tolke den heller *ser beskjemmet på C.E.O.*
Til tider er det også høye transaksjoner i datingmarkedet, om enn ikke nødvendigvis i form av rene kroner (men det kan det være – trust me!). Transaksjonskostnader er for eksempel når du gang på gang finner ut at det du trodde var en juvel, i virkeligheten var en gråstein, bare du skraper litt på overflaten. Og min erfaring er at jo oftere du trader i markedet, jo høyere blir transaksjonskostnadene. Slik jeg ser det er det ingen stordriftsfordeler å hente ved å handle mye og ofte. Snarere tvert imot. Kvalitet, ikke kvantitet!
Det er noen som hevder at det lønner seg å investere i aksjer som vist dårlige resultater en stund. Teorien er at hele nedsiden er tatt ut, og det er bare oppside igjen. Det er en risikabel strategi. Om du vet at en fyr har vært på 50 dates i løpet av fjoråret, og ikke kom på date nr. to med noen, er det ikke spesielt sannsynlig at han er en juvel; han er nok en gråstein fra fjellheimen som venter på at Dovre skal falle. Å si at hele markedet tar så fullstendig feil, er bare tull. Med mindre du er av dater-type fallskjermhopper. Og ekstremt optimistisk.
Hvor hurtig markedet klarer å rydde opp i ineffisiens, sier noe om mulighetene til å trade inn gevinster
Om det er slik at enhver liten juvel plukkes opp før du rekker å si ”Hei, kjekken!” så er det veldig vanskelig å finne juvelene. Må du være innlogget 24/7/365 og på alerten hele tiden, sier det seg selv at det er for tid- og ressurskrevende å være i markedet. Det kan jo ikke være slik at arbeidsgiver, datterselskaper og hybelkaniner settes fullstendig på vent mens du selv freser rundt i markedet på juvel-jakt. Det vil de så klart ikke finne seg i. Finn et marked med ressursbruk som er avstemt til ikke bare eiers, men også andre interessenters behov.
Kartlegging av markeder Du bør gjøre en grunnleggende kartlegging/test av effisiensen i markedet du har tenkt deg inn i. Sitt litt på gjerdet. Observer. Lær av eksisterende markedsaktører. Og når du gjør testen skal du være oppmerksom på noen feller du kan gå i, og bør unngå om mulig:
Bruk av anekdotiske bevis
Dette er typisk innspill som
”Jammen jeg fant prinsen der og der, da kan vel du finne en der også”,
“Det er ikke noe å finne der, for jeg har ikke funnet noe på 5 år” eller
”Jeg fant den eneste prinsen i det markedet, resten av beholdningen suger”
Det er ikke slik at om en investor hadde flaks og fant en juvel av et selskap, så vil alle andre også ha like mye flaks, eller omvendt. Alle selskaper er unike, og passer dermed ikke nødvendigvis i samme marked. Dessuten handler mye om flaks når det gjelder dating. Rett plass til rett tid og så videre. Snarere enn å høre på anekdotiske bevis, skal du observere markedet.
Husk: På andre kjenner man ikke seg selv. Og på seg selv kjenner man ingen andre.
Velge et for ensidig utvalg
Ta aldri generelle råd basert kun på rådgiverens egne erfaringer! Han eller hun er per definisjon et ensidig utvalg. Det at hun har gått på trynet gang på gang, betyr ikke at alle andre vil gjøre det, og omvendt.
Short and sweet: hør ikke bare på Iskwew, hør på andre i tillegg. Cirkelin for eksempel, som har en høyere suksessrate og dessuten store mengder vett i skallen.
Manglende mulighet til å overblikke helheten
Med mindre du har god oversikt over totalmarkedet (altså hva som tilbys) er det umulig å si om den investeringen du tenker å gjøre er en god investering.
Altså: Å hoppe på det første og beste som dukker opp, er dumt. Ta det litt med ro slik at du ser hva totalmarkedet har å tilby. Ha det ikke travelt når du skal gjøre langsiktige investeringer, dertil legge alle eggene i en kurv.
Manglende evne til å vurdere risiko
Dette er skummelt! Om det er slik at du ikke skjønner hva risiko er for noe, eller kan estimere den noenlunde, løper du etter prosjekter med høy forventet avkastning, og overser de med lavere. Men det er da gjerne slik at høy avkastning = høy risiko, og dermed går du på trynet om du bare har øyne for smukkasen med de store ordene (Talk is cheap). Det viser seg ofte at han er et høyrisikoprosjekt, og da kan du sitte igjen med null eller mindre i avkastning.
Husk: If it looks to good to be true, it usually is.
Men: Hvordan vi vurderer verdien av et investeringsobjekt er forskjelling. Det som ser ut som en gråstein for meg, kan se ut som en juvel for deg.
Til slutt:
God innsikt i eget selskap er en forutsetning for suksess. Du bør ta en grundig internrevisjon, for uten store mengder internkunnskap er det vanskelig å vite hva som passer til akkurat ditt selskap.
Og trenger du ingen diamant, men kan klare deg fint med en Majorica-perle, kan du vurdere de mer effisiente, mindre risikable og mer oversiktlige markedene.
Men ikke om du vil ha en diamant.
Iskwew ©