Debattdel til denne faktadelen om voldtekt finnes her. Tråden ble for lang som en tråd.
Tallenes tale
Jeg har brukt litt tid på å samle inn data om dette. Dataene er forholdsvis lett tilgjengelige om du vet hvor du skal lete. De ligger i Statistisk Sentralbyrås databaser. Nå handler denne debatten i liten grad om fakta, som regel, den handler mer om kvinners skjørtelengder og om hvorvidt kvinner selv har ansvar for at de voldtas. Men som alltid synes jeg det er greit å begynne med fakta.
Amnesty International anslå at det begås 8-9.000 voldtekter i Norge hvert år. I hovedsak er det menn som voldtar, enten offeret er mann eller kvinne. Noen kvinner voldtar også, men de er få i den store sammenhengen. Så derfor er mitt fokus i denne tråden kvinner som er voldtatt av menn. Fordi det rett og slett er flest av dem. Uten at det finnes statistikk på det, meg bekjent, vil jeg tro det er scenariet i 90% av tilfellene. Så de som blir indignert over at jeg skriver om kvinner voldtatt av menn anbefaler jeg at skriver selv om menn som voldtas. For det er selvsagt et minst like stort overgrep.
Antall anmeldte voldtekter i Norge er stigende. Hvorvidt dette skyldes flere anmeldelser eller holdningen til det å faktisk anmelde, vet jeg ikke. Men jeg tror i hvert en del av det arbeidet som er gjort i form av voldtektsmottak har virket positivt.
Når det gjelder konsekvensen av disse anmeldte voldtektene er bildet følgende:
Altså: i gjennomsnitt for 1991-2001 ble 83% av alle anmeldte voldtekter enten ikke etterforsket (16%) eller henlagt (67%). I 17% av tilfellene ble det tatt ut tiltale, og av disse ble 60% omtrent pådømt straff.
Antallet voldtekter som etter anmeldelse er etterforsket ligger relativt høyt, i gjennomsnitt på 84% i den perioden der jeg har data, altså 1991-2001. Men antallet der det tas ut tiltale er fallende.
Tiltaleprosenten er altså halvert fra 1991 til 2001. Jeg vet ikke hvorfor, men det jeg har sett beskrevet er at bruken av DNA-bevis har gjort det vanskeligere å få en voldtektsforbryter tiltalt og dømt. Det som nemlig skjer, er at mens strategien før var å nekte for å ha vært på stedet, og dermed bli tatt i løgn av politiets etterforskning, er strategien nå å si at samleiet var frivillig. Det kan sjelden bevises i teknisk bevisforstand. I så fall må det være vitner til voldtekten, og det er det sjelden.
Interessant nok ble 45 dømt for voldtekt i 2004. 29 ble dømt for drap, og 286 ble dømt for vold mot offentlig tjenestemann. Og uansett hvordan du snur og vender på det, så tror jeg at antallet faktiske voldtekter er betydelig høyere enn antallet drap og mengden av vold mot offentlig tjenestemann.
Behandlingen i rettssystemet
Når en sak først har kommet gjennom det rimelig trange nåløyet det er at en voldtektsforbryter blir tiltalt, vil jeg tro at vi sitter igjen med relativt grove saker. Ofte er det teknisk bevist at det har foregått et samleie – man har DNA-bevis. Det som da gjenstår er hvem man tror på. Jeg fant for en stund siden en rapport som gikk gjennom 248 rettsavgjørelser i voldtekts- og sedelighetssaker. Av disse gjelder 178 saker voksne, og resten barn. I denne forbindelse er voksne definert som over den seksuelle lavalder, altså over 16 år. Rapporten er et samarbeide mellom Likestillingssenteret og Barneombudet.
Hovedkonklusjoner:
Den forførende kvinnen
Sitat fra en herredsrettsdom avsagt i 1996: “Hun hadde drukket et par øl… Hun hadde på seg en gul, prikket, helt oppkneppbar sommerkjole. Den samme kjolen hadde hun for øvrig hatt på seg den siste gang hun var seksuelt sammen med tiltalte i begynnelsen av juni.”
Kvinnens atferd er av stor betydning i dommene. Vurderinger av kvinnens atferd gjennom hennes bruk av alkohol, hennes klesdrakt og hennes relasjon til overgriperen. Om kvinnen ifølge retten i tilstrekkelig grad motsatte seg overgrepet synes også å være sentralt for domstolens vurdering. Altså er det en holdning i rettsvesenet som går ut på at kvinnen selv har ansvar for at hun er voldtatt. Om den ikke er uttalt eksplisitt, så ligger den der underforstått.
Mens kvinners påkledning som regel er skrevet i detalj, har man funnet mannens påkledning beskrevet i svært få tilfeller. Kvinnens påkledning har der med betyning, men ikke mannens. Og mens enhver politimann sannsynligvis vil råde en kvinne som blir voldtatt til å ikke slåss mot en sterkere overgriper, for på den måte å begrense potensialet for å bli skadet, så gjør det sannsynligheten mindre for å få en overgriper dømt.
Er fornærmede sammenbruddet nær?
Det gjelder å være skikkelig knekt om du er blitt voldtatt. Er kvinnens psykiske påkjenninger så store at medisinsk behandling er påkrevet, synes dette å virke særlig styrkende på domstolens vurdering av hennes troverdighet.
Min tolkning av dette er at det er en bestemt oppskrift kvinner må følge for å være troverdige. Jo mer av et ynkelig offer kvinnen er, jo bedre er det, om hun ønsker at overgriperen skal dømmes.
Tidligere relasjoner
Det har betydning om du kjenner overgriper eller ikke. De fleste voldtekter er ikke overfallsvoldtekter, de er begått av en kvinnen kjenner. Hvordan det tillegges betydning varierer imidlertid. “I enkelte saker er forholdet vurdert som skjerpende. Begrunnelsen retten da gir er i hovedsak det tillitsbruddet som har funnet sted. I andre saker har retten vurdert helt motsatt. Da kan det fremstå som formildende at tiltalte er, eller har vært, en kjent seksualpartner.”
Det som i hvert fall er sikkert, er at man ikke kan se voldtekt som en objektiv forbrytelse der kriteriet er om begge parter samtykket til samleie.
Bruk av alkohol og andre rusmidler
“Vurderingen av rusatferd fremstår som ulik og uforutsigbar når det gjelder tiltalte og fornærmede. Bruk av alkohol eller andre rusmidler ser ut til å kunne gi kvinnen et medvirkningsansvar, mens det i forhold til tiltalte synes å ha karakter av formildende elementer.”
Altså: Kvinner må ta delansvar for overgrep mot dem, om de er påvirket av rusmidler, mens det samme for mannen er formildende. Kvinnen skulle ikke ha drukket, mannen får mindre straff fordi han var påvirket.
Den impulsive og ukontrollerbare mannen
Både betydningen kvinnens påkledning har, og den overfor beskrevne betydningen av rus, viser en holdning til mannen som går på at han rett og slett ikke kan styre seg, under gitte omstendigheter. Er han full og en kvinne har sommerkjole på, så er det liten en mann kan gjøre: han er styrt av driftene sine.
“I noen av dommene vurderer retten tiltaltes overgrep som en impulshandling – at overgrepet skyldes tiltaltes «primitive drifter». I de dommene hvor dette er et tema tenderer vurderingene mot et formildende hensyn.”
Noen sitater fra noen dommer som sier en del om holdninger:
“fornærmede var lettkledd, iført en tynn nedringet selskapskjole til tross for kulde og tidspunktet, om lag 23.30”
Fornærmede “var ikledd nattkjole og morgenkåpe da hun lukket opp og slapp [ham] inn i leiligheten”. Denne kvinnen ble utsatt for voldtekt av en venn som kom på besøk.
“hun hadde drukket et par øl […] Hun hadde på seg en gul, prikket, helt oppkneppbar sommerkjole […] den samme kjolen hadde hun for øvrig hatt på seg den siste gang hun var seksuelt sammen med tiltalte i begynnelsen av juni.”
Hvorfor beskrives dette så nitidig? Hvorfor tillegges det betydning? Det kan ikke være av andre årsaker enn at retten mener at hvordan kvinnene var kledd har betydning for hvorvidt dette er en voldtekt eller ikke.
“Flertallet peker her på at fornærmede kunne ha utøvet en noe større motstand, og at dette ville være naturlig, dersom samleiet ikke var frivillig fra hennes side. Flertallet legger til grunn at i det minste det at fornærmede ble med mot soverommet, må innebære et element av frivillighet.”
“…hadde hatt et sosialt liv med deltakelse på fester også etter den påståtte hendelsen.
Hun hadde også arrangert fest selv.”
En annen kvinne (ble) ansett troverdig fordi hun “ga ekte uttrykk for angst og redsel, hun gråt og hyperventilerte”. I en annen sak forklarte et vitneseg om liknende reaksjoner fra den fornærmede. Til dette bemerket retten: “Slik retten ser det, er fornærmedes reaksjon i ettertid forenlig med voldtekt.”
Det er om å gjøre å være traumatisert i veldig stor grad, om du skal ha håp om at overgriperen dømmes. Du skal yte motstand i en grad som kan påføre deg store fysiske skader, altså ikke på noen måte være paralysert eller passiv for å begrense skade. I tillegg skal du ha så store psykiske traumer i etterkant at du ikke evner å ha et sosialt liv. Dessuten bør du være rolig, du bør være hysterisk.
“Eneste formildende [omstendighet] er at handlingen synes skjedd impulsivt og under en viss alkoholpåvirkning”
“Det legges en viss vekt på at hendelsen var situasjonsbetinget og at tiltalte var uvant med inntak av større mengder alkohol”
Alkohol er formildende for en overgriper.
Det er mange flere interessante sitater i rapporten, som understreker det jeg mener er et holdningsproblem i rettsvesenet. Og det kan kanskje ha sammenheng med kjønnssammensetningen. I de undersøkte sakene var 27% av rettens medlemmer kvinner og 73% menn.
Dommens lengde
Jeg har foreløpig bare tall for 2004. Da ble 45 dømt for voldtekt, med følgende straffeutmåling:
1 Betinget
7 Betinget+ubetinget
2 Ubetinget 6-11 mnd
16 Ubetinget 1-2 år
15 Ubetinget 3-4 år
4 Ubetinget 5-6 år