Nå har vi kommet til et av de mer komplekse områdene innenfor finans, og det er renterisiko. Først og fremst går det ut på å se på sammenhengen mellom avkastningen på våre aktiva, og kostnaden på gjelden vår. Om det er slik at vi har en kjent avkastning på våre aktiva, bør vi sørge for at vi har like kjent kostnad på gjelden, om vi ikke ønsker å ha renterisiko, så enkelt er det i utgangspunktet. Ønsker vi derimot å spekulere, kan vi ha flytende rente på gjelden, det kan jo bli billigere, men det vil innebære risiko.
Og hvordan er så dette relevant for dating, spør du deg kanskje nå. Det er jeg ikke helst sikker på selv heller, men bær over med meg en stund, så skal jeg forsøke å resonnere meg frem til et relevant poeng. En relevant metafor, om du vil.
Du er selvsagt aktivasiden, produksjonsmidlene, anleggsmidlene eller hva vi nå skal kalle det. Du har en forventet avkastning, som er mer eller mindre kjent, i hvert fall for deg selv. Du vet
- i hvilken grad du er en god elsker (Her er det viktig med selvinnsikt. Har du lav selvinnsikt og tror at kvinner får orgasme hver gang de ser deg, da har du sannsynligvis vært utsatt for en del fakede orgasmer)
- i hvilken grad du skaper god stemning
- i hvilken grad du evner å kommunisere
- om du har humor
- i hvilken grad du ønsker et forhold
- og så videre.
Du vet altså noenlunde hvilken avkastning du sannsynligvis gir.
Nå er det selvsagt ikke slik at denne avkastningen ikke kan påvirkes av motparten i transaksjonen, det kan den så klart. Noe som tilsynelatende er en kjedelig statsobligasjon kan bli til et høyavkastnings-aksjefond ved hjelp av den rette investoren. Og motsatt, selv staten kan gå konkurs under gitte omstendigheter og med helt feil investor. Men for enkelhets skyld later vi som du kjenner ditt eget avkastningspotensiale rimelig godt.
Og hva er så gjelden i dette regnestykket? Det er selvsagt hva du lover, og dermed skylder den du lover det til. Om du kommer over ei skikkelig snerten snelle eller en potensiell drømmeprins, så begynner du å love. Når du lover, setter du deg i gjeld. Og da er det slik at om du ikke ønsker noe risiko for at du ikke skal kunne betjene gjelden i fremtiden, så lover du ikke mer en hva produksjonsmidlene dine klarer å kreere av inntjening. Altså; overselg det for all del ikke. Store ord og/eller fetere flesk enn på en oppgjødd julegris er en dårlig ide. Veldig dårlig.
Om du er en passelig bra elsker, og kvinner (om du er mann) ikke får orgasme hver gang, men innimellom, sier du det som det er. Ikke lov det du ikke kan levere! Det er bare dumt å si at du kan lage 2 timers sammenhengende orgasme, om du ikke kan det.
Om du er kvinne, og strengt tatt synes sex en gang i måneden er passelig avkastning, så sier du det, og gir ikke inntrykk av at to ganger om dagen er passe. Slikt blir det solid mismatch mellom renten på aktiva og gjeld på. Og det kan lede til fisjoner farlig fort, til og med til solide søksmål. Siden det jo viser seg å være ikke bare en overdrivelse, men faktisk helt feil. Også kalt løgn.
Om du er relativt fåmælt og beskjeden, så lat ikke som du er midtpunktet i ethvert selskap, der alle flokker seg til deg fordi du er så morsom og har så mye å fortelle. Det kan skape svært pinlige pauser på første møte, og det andre selskapet kan fort trekke den konklusjon at her er det virkelig ikke samsvar mellom den du er (aktivasiden) og det du lover (passivasiden). Og dersom det andre selskapet da ikke ønsker så mye risiko for fremtidig avkastning i en fusjonsprosess, kan det være at selskapet trekker seg fra videre forhandlinger før man er i nærheten av undreskrivning av intensjonsavtale.
Om du sier at du ønsker et forhold, men egentlig ønsker deg et nummer og at det andre selskapet er *borte* dagen etter, så har du en skikkelig skummel mismatch på balansen din. Her er det overhode ikke samsvar mellom aktiva og passiva (gjeld). Det du egentlig har gjort, er å koke bøkene dine. Du har fremstilt verdiene dine som noe de ikke er. Men det er for så vidt en annen og tidligere omtalt sak. Slike løgnaktiviteter, enten det er på inntjening, alder, avkastning eller gjeld er svært skadelig, og kan i verste tilfelle lede til solide søksmål fra motparten. Dessuten er det slik at ryktene i datingmarkedet løper farlig fort, og du kan fort få rykte om å være et svært ubalansert selskap, men mer gjeld enn aktivasiden kan bære. Og det vil si at potensielle fusjonskandidater kan skygge banen, tilsynelatende uforklarlig. Men spør deg selv i så fall om du har pådratt deg for mye gjeld (løyet, lovet for mye etc.)
Muligens føler du at du kan leve med risikoen av å pådra deg for mye gjeld. Det kan være, du kan for eksempel tenke at med den rette fusjonspartneren vil du gi betydelig høyere avkastning enn med andre selskaper du har vært fusjonert med eller i forhandlinger med. Det kan hende, du skal bare være klar over risikoen. At du faktisk HAR lovet (pådratt deg gjeld) noe du ikke har evnet å skape avkastning til å dekke før.
På den annen side, så skal du passe deg for å ha for lite gjeld, altså å underselge deg selv. For det første har du da mye egenkapital i forhold til gjeld, og det er dyrt. Du må geare opp selskapet litt for å ikke utarme det. For det andre kan du se ut som en kjedelig statsobligasjon, snarere enn det høyrentefondet du egentlig er. Det kan innebære at de eneste som ser på deg, er selskaper som er ute etter nettopp kjedelig statsobligasjoner. Siden de ikke kan, har eller tør love så høy avkastning selv. Da kan du være ille ute å kjøre, for du må betjene dyr egenkapital, og blir dratt ned, snarere enn opp.
Så her er det viktig å finne den rette sammensetningen av avkastningen på aktiva og kostnaden på gjeld. Mitt råd er å ta litt risiko. Ikke pådra deg så mye gjeld at du vet at avkastningen du faktisk gir vil bli en skuffelse. Ikke pådra deg så lite gjeld at du er ansett som en statsobligasjon, det vil du for all del ikke. Og det kan så klart være et poeng å pådra seg gjeld mot sine sterkeste aktiva (altså fremheve sine høyrentepapirer eller gode egenskaper om du vil), snarere enn mot sine svakere aktiva (statsobligasjonene, 0%-avkastningspapirene.eller de med så høy risiko at de kan gi negativ avkastning). Men for all del, har du mest statsobligasjoner eller papirer med potensielt negativ avkastning, så er det livsfarlig å late som man i hovedsak er et høyrentepapir. Det blir en for stor skuffelse for motparten.
Som alltid; det gjelder å finne den rette balansen mellom eiendeler og gjeld/egenkapital. Selskaper med høy egenkapitalandel beholder sannsynligvis mesteparten av kaken for seg selv. Gjerrige bygger de kapital i eget selskap, og lover minimalt med avkastning til andre. Til det er det bare en ting å si: ingen vil fusjonere med slike selskaper, med mindre man selv er en 0% forrentet obligasjon. Vil du ikke ha dem, må du være villig til å pådra deg gjeld og betjene den. Så enkelt er det.
Å gå konkurs er imidlertid ikke morsomt, så det er lurt å ikke ha KUN gjeld på passiva-siden i balansen heller. Er balansen mellom anleggsmidlene og gjelden for dårlig, kan det lede til at man ikke er i stand til å betjene gjelden, overhode. I hvert fall ikke uten mange utsettelser, der man pådrar seg ny gjeld, for å betale den gamle. Det MÅ gå galt til slutt, rett og slett. Og da er man konkurs, og får fort konkurskarantene i tillegg til å være ruinert i utgangspunktet. Fremtidig deltagelse i datingmarkedet er dermed ikke mulig.
Og hva gjør vi da? Hmmmm. Om man ikke ønsker å delta i markedet for en stund, er det bedre å ta selskapet av børs for en periode, enn å få konkurskarantene. Så kan man børsnotere seg igjen dersom overskuddet er der.
PS. Ikke si at du har et 22 cm aktiva i balansen om realiteten er 12 cm. For det første så er det ikke størrelsen, men avkastningen på aktiva som teller. For det andre så er det en del som ikke gjerne vil ha de aller største selskapene, og da kan du gå glipp av flotte selskaper som rett og slett bryter forhandlingene. For det tredje så er det jug. Og sist, men ikke minst, det vil jo åpenbare seg under Due Dilligence at det er jug.
Da sitter du der med både skjegg og annet i postkassen.