Teknologien ett hestehode foran personvernet

Vi tilbringer en stadig større del av livene våre i sosiale medier. Samtidig deler vi mer og mer privat informasjon om oss selv der vi registrerer oss. Det gjør vi mer eller mindre bevisst. Ofte er det ganske ubevisst, og uten av vi tenker konsekvens. Vi deltar i nettverk som ofte har vår private informasjon som forretningside og inntektsgenerator. Uten at det er noe vi tenker på i det vi melder oss inn.

Selv har jeg bevisst valgt å ikke melde meg inn på Facebook. Blant annet etter å ha lest Facebooks Terms of service. Aksepterer du den, har du gitt Facebook utvidede rettigheter . Posten min ble skrevet i 2007, og etter den tid har Facebook gjort stadige endringer som svekker beskyttelsen av din private informasjon.

Den siste endringen gikk ut på å tvinge brukerne til å velge mellom å dele informasjon om sine interesser med alle, eller fjerne den. I tillegg ble det oppdaget en sikkerhetsfeil , som gjorde at deres 400 millioner brukere fikk tilgang til det som på Facebook skulle være privat informasjon i den enkeltes nettverk.

Disse endringene gjør Facebook for å kunne tilby informasjon som gjør det mulig å tilby mer målrettet reklame. Dersom markedsførerne vet mer om dine interesser, kan de tilby reklame som passer akkurat deg. Endringene gjøres trinnvis og tildels subtilt og er du opptatt av å verne din private informasjon og er på Facebook, bør du følge med som en hauk. Amerikanske Electronic Privacy Information Center har sendt en 38-siders klage på Facebook til Federal Trade commission der de sier følgende:

“Facebook now discloses personal information to third parties that Facebook users previously did not make available,” EPIC said in its complaint. “These changes violate user expectations, diminish user privacy, and contradict Facebook’s own representations. These business practices are Unfair and Deceptive Trade Practices.”

Men Facebook er ikke alene om å tenke business først og personvern sist. Google er et annet eksempel. Gjennom spesielt sin gmail har selskapet tilgang til store mengder privat informasjon om brukerne sine. Denne brukes blant annet til å gi deg reklame som passer til den mailen du skriver eller mottar. Google leser altså mailen din, det skal det ikke være tvil om.

Google har sakket akterut ettersom sosiale medier som Facebook og twitter har overtatt mer informasjon på nett, og det ville selskapet gjøre noe med da de lanserte tjenesten Buzz tidligere i år. Den tjenesten brukte kommunikasjon på gmail til å lage en offentlig liste over kontakter. Det var mildt sagt en dårlig ide. For det er ikke alle vi har mailet med vi ønsker at alle skal vite om. Klagestormen vokste til orkan i kastene og Google var nødt til å be brukerne om unnskyldning.

Jeg tror ikke jeg tar munnen for full om jeg hevder at Google, Facebook og andre lignende tjenester innebærer en sterk konflikt mellom bedriftsøkonomisk lønnsomhet og ditt og mitt personvern. Kombinert med vår iver etter å dele av oss selv i sosiale medier vil det ha konsekvenser for personvernet som vi kanskje ikke ser i dag.

I et prosjekt på MIT ble 4.000 Facebook-profiler analysert ved hjelp av såkalt data-mining. Ved å analysere linker til venner som var åpent homofile, var forskerene i stand til å predikere, med 78% presisjon, hvilke profiler som tilhørte mannlige homofile. Data-mining går ut på å finne mønstre i data, og det er definitivt kommet for å bli. Sosiale nettverk inneholder store mengder informasjon som data -miners kan få noe ut av, og som kan si noe om akkurat deg. For eksempel gjennom en kombinasjon av venner du har og grupper du et med i. Du trenger dermed strengt tatt ikke ytre en setning i det offentlige rom for at man skal vite mye om deg. For ikke å snakke om muligheten som ligger der for at dine venner offentliggjør informasjon om deg. Den har du ikke kontroll over. Slik sett kan vi som individer tro at vi beskytter oss godt, men det er likevel fullt mulig å finne ut mye om oss.

Basert på korrelasjon i onine-aktivitet klarte forskerne å identifisere 30% av brukerne av Twitter OG Flickr, selv om kontoene var strippet for identifiserende informasjon som brukernavn og e-mail.

To forskere ved Carnegie Mellon University viste at de kunne predikere personnummeret til 8,5% av befolkningen i USA født mellom 1989 og 2003. Dette klarte de med offentlig tilgjengelig informasjon fra flere kilder, inklusive sosiale nettverk, for å finne to viktige komponenter; Fødsels-dato og -by eller -stat. Dermed var de tre første sifferne gitt. Resten av nummerne lot seg predikere ved hjelpe av modeller som delvis replikerte myndighetenes nummer-system.

Det er selvsagt ikke så skummelt når forskere gjør det, men veien er ikke lang før kriminelle gjør det. Med Dagbladets app til iPhone med skattelister knyttet til Facebookprofiler friskt i minne, kan vi konstatere at mulighetene til å skape et helhetlig bilde av oss er omtrent uendelige slik den teknologiske utviklingen og vår deltakelse i sosiale medier utvikler seg.

…og bakom synger Datalagringsdirektivet som gjør at all vår digitale kommunikasjon blir lagret.

Vårt personvern kjemper Davids kamp mot en Goliat av “gode” formål, enten det er sosiale nettsteders bedriftsøkonomiske interesser, statens ønske om lagring av alle data i tilfelle det kan oppklare forbrytelser eller forskeres ønske om å finne ut hva som får noen til å drepe sine partnere.

Helt uten av vi er bevisst det er vi ikke langt unna Storebror-samfunnet. Når det gjelder data-mining i sosiale nettverk er det ingen tvil om hva det kommersielle formålet er. Det er å tjene penger på vår private informasjon. Men det kan brukes til mye mer, skremmende mye mer. For eksempel til å kartlegge hvor det kan være gunstig å gjøre innbrudd.

Hvem vet når google streetview utvides til mer døgnkontinuerlig overvåkning? Så det i tillegg til å sjekke skattelister, hvem folk er venner meg og hva folk har kjøpt nylig er mulig å se om de er hjemme når det passer å gjøre et brekk.

Tags: , , ,

Top