Superprofitt er mulig, faktisk

I teorien skulle det ikke være det – i hvert fall ikke over tid, med mindre du er monopolist. Som regel vil spesielt høy profitt føre til at andre aktører kommer på banen og tar en del av kaka, ved at de tilbyr det samme til lavere pris. Det kan de gjøre og fortsatt tjene gode penger, ettersom profitten er så stor.

I noen tilfeller kan det likevel være mulig. Og ikke nødvendigvis fordi en bedrift har monopol, men også fordi den har skapt noe innovativt nytt som i praksis har få konkurrenter. Det vil si at kundene ikke har alternativer.

Markedsandel

Andel av overskudd

Det er akkurat hva Apple har klart. De har skapt noe nytt, som det er stor betalingsvillighet for. Apple har lav markedsandel, men stor, veldig stor del av det samlede overskuddet. I følge en undersøkelse fra Asymco har Apple omtrent 4% markedsandel på mobiltelefoner, samtidig som de har 50% av overskuddet. Det får vi kalle megaprofitt. Nå bærer vel den siste andelen preg av at de andre ikke tjener noe særlig i det hele tatt, men det må være hevet over tvil at Apple klarer å lage produkter og spinoffprodukter som forbrukerne er villige til å betale gode penger for. Fordi de har noe helt unikt i forhold til konkurrentene.

I Apples tilfelle er det selve iPhone, iPad og iPod, som designmessig er ganske geniale. I tillegg er det tilhørende iTunes og App-store. Der Apple hyggelig nok forlanger 30% av alt som selges. Jeg tipper mye av profitten kommer her. Det siste nye er at de også vil forlange 30% av aviser, magasiner og bøker som selges gjennom applikasjoner i App-store – inklusive, vil jeg tro, bøker som jeg har kjøpt gjennom Amazons Kindle-app til i Pad.

Hvorfor gjør Apple dette – altså tar en så stor del av kaka? Det enkle svaret er vel “fordi de kan“. Forbrukerne vil ha dingsene deres, de er villig til å betale dyrt for dem og finner ikke alternativer som er gode nok. Vi elsker dingsene til Apple.

For, ja, jeg har kjøpt meg iPad, endelig. Og jeg elsker den. Den ble innkjøpt på Valentines day og det var kjærlighet ved første touch etter et års avstandsforelskelse.

Den er liten nok til å ha i vesken, er lekker, funksjonell og selv om det er noen apps jeg savner fra iPod, så er det sikkert bare et spørsmål om tid før de er tilgjengelige. Jeg har iPod fra før, men er en av de som har arbeidsgivere som bare vil bruke telefoner på Microsofts operativsystem. Kjipt nok, for der finnes det ikke telefoner som engang når iPhone til knærne når det gjelder funksjonalitet, om du spør meg.

Jeg er temmelig sikker på at min mor på 78, helt uten datakunnskaper, vil kunne betjene en iPad hvor lett som helst. Apples dingser har noe unikt design og funksjonalitetsmessig som gjør det mulig for Apple å tjene veldig mye penger.

Det er ingen overraskelse at konkurrentene ikke liker situasjonen. Strengt tatt bør ikke vi forbrukere like den heller. Fordi det betyr at de produktene vi så gjerne vil ha er veldig dyre. At Nokia inngår allianse med Microsoft for å forsøke å ta tilbake en del av kaka, det er ikke rart. Om det vil bli en suksess – altså om de klarer å skape noe som kan konkurrere – det vil vise seg. Eplefolket ler seg skakke og fnyser foraktelig, uten noen tro på at den konstellasjonen vil kunne ta noe av Apples superprofitt. Det tror jeg er en forhastet konklusjon.

Det er viktig å huske at Microsoft fortsatt har omtrent 90% av PC-markedet. Ikke minst har de bedriftsmarkedet, med sine Office-applikasjoner, som alle bruker og der det er utviklet en uendelighet av applikasjoner både mot Office og operativsystemet. I bedriftsmarkedet er det dessuten betalingsvillighet for dingser som kan kommunisere godt med det nevnte operativsystemet og office-funksjonaliteten. Jeg tror dermed Nokia/Microsoft kan bli en ytterst reell konkurrent. Det skal bli spennende å se hva de kommer med.

I mellomtiden klapper jeg litt på den nye iPad’en min. Og tenker at e-bøker er genialt. Jeg har handlet fagbøker i Kindle-app. Å ha søkefunksjonalitet er rett og slett fabelaktig. Å ha en bok på 811 sider inne i iPad, snarere enn i form av en bok er en stor lettelse, bokstavelig talt.

Vi lever til og med med at Apple sensurerer hva vi kan få tilgjengelig gjennom App-store. Apple er på mange måter en slags tante Sofie som vil sensurere hva vi skal kunne lese og se. De er snerpete moralistiske på alt fra nakenhet til karikaturer, og nekter å ta inn apps de ikke liker. Dette er selvsagt et dilemma for alle som vil ha apps i App-store. Det betyr jo at de tildels gir fra seg redaktøransvar. Personlig liker jeg ikke tanke på at Apple skal bestemme hva jeg skal lese og se.

Men her ligger det en mulighet for konkurrentene til Apple. Med et godt produkt og mindre sensur vil de kunne ta markedsandeler. Jeg tror Apple skal passe seg for å bli ruset på egen suksess og tro at den vil vare evig. Det gjør den neppe. Noen vil knekke koden.

Men i mellomtiden koser jeg meg med iPad’en min. Tigerungen er grønn av misunnelse. Det skjønner jeg godt, men han får klare seg med iPod’en sin.

Jeg legger ikke skjul på det en gang, selv om jeg det siste året har brukt mange av de samme argumentene som beskrevet av Behind the websites (se en veldig bra en til her) og funnet via google. Jeg tar alt tilbake og melder meg inn i klubben: Vi som elsker iPad.

Tags: , ,

Top