Massescreening mot brystkreft har tvilsom effekt

Norske kvinner mellom 50-69 får tilbud om mammografi gjennom Mammografiprogrammet, som er et screeningprogram for å oppdage brystkreft tidlig. Jeg nærmer meg den alderen, og må dermed tenke på om jeg vil delta på det når jeg formodentlig får innkalling. Det ble jeg minnet på da jeg leste Elin Ørjasæters siste kommentar på e24, Villscreening på Volvat. Hun sier:

Dersom man screener 2000 kvinner årlig i ti år for brystkreft, så vil det redde livet til èn kvinne, mens så mange som ti vil bli feilaktig og unødvendig behandlet for brystkreft. Og 200 vil oppleve noen uker med søvløse netter på grunn av falsk alarm.

Dette med falsk alarm har jeg opplevd selv. På slutten av 80-tallet hadde jeg forstadier til livmorhalskreft og har siden gått årlig og tatt celeprøver i livmorhalsen. I hvert fall 5 ganger har jeg hatt falske positive prøver – altså omtrent 25% av gangene. Da bekymrer du deg så klart, men jeg har altså god grunn til å utsette meg for den engstelsen: jeg har hatt forstadier til kreft.

Det samme gjelder ikke for brystkreft. Om jeg deltar i mammografiprogrammet, så er det uten noen annen grunn enn at helsemyndighetene mener at om jeg skulle ha brystkreft, så vil deltakelse i mammografiprogrammet bety at den oppdages tidlig. Dessverre er det slik at sannsynligheten er større for at jeg får en falsk positiv prøve.

Et lite regneeksempel belyser dette (NB, dette er ikke faktiske tall men et eksempel):

Eksempel mammografi

Eksempel

Det er følgende muligheter – personen som testes

  1. har kreft og får et positivt prøvesvar (rett diagnose)
  2. har kreft og får et negativt prøvesvar (feil diagnose)
  3. har ikke kreft og får et positivt prøvesvar (feil diagnose)
  4. har ikke kreft og får et negativt prøvesvar (rett diagnose)

Satt opp i en tabell ser det slik ut:

Antall korrekte og feil diagnoser

Antall korrekte og feil diagnoser

Totalt vil dette si at 1 490 får et positivt resultat. 2/3 av disse positive resultatene er faktisk feil. Bare 1/3 av de positive prøvene er riktige. Nå vil selvsagt en del av disse feilene korrigeres ved ytterligere undersøkelser, slik at ikke alle blir behandlet for kreft, men at noen behandles for kreft uten å ha kreft er vel sannsynlig. Mange blir kreftpasienter uten å være det. Og utsettes for krevende behandling uten grunn.

Forskning viser at det er grunn til å stille spørsmål ved hvorvidt screening gir helseeffekt og lengere liv, og i så fall, om både de menneskelige og samfunnsøkonomiske kostnadene gjør at regnestykket går i pluss. Noe av kostnaden vil nødvendigvis være i form av søvnløse netter, krevende prøvetaking og i noen tilfeller fjerning av helt friske bryster. Det bør det ikke være kontroversielt å hevde. I en artikkel på Informa Healtcare sine sider, som Ørjasæter viste til i sin artikkel, står følgende som bør være en motvekt til myndighetenes ønske om av vi skal ta mammografiundersøkelser hvert annet år:

  • Screening er ikke vist å redusere dødelighet totalt, bare innen den kreftformen det screenes for. Det kommer muligens av at det går med mye ressurser på en type kreft og at det da er mindre til andre typer kreft
  • Screening leder til overdiagnostisering, og dermed vil forstadier til kreft som kanskje ville gå tilbake av seg selv, settes under behandling
  • Som nevnt, falske positive prøver har menneskelige og samfunnsmessige kostnader
  • Falske negative prøver gir falsk trygghet
  • Noen ganger hjelper det ikke at kreften oppdages tidlig, det leder bare til en lengere periode som kreftpasient

Dette er problemstillinger vi trenger å tenke over. Dessuten tenker jeg at vi må tenke over at vi bruker mye ressurser på å lete etter kreft hos helt friske og symptomfrie personer. Hvor mange liv redder det? Helt sikkert noen, men det er også helt sikkert slik at mange friske behandles unødvendig. Les gjerne mer i denne brosjyren. Lege Per Zahl mener at minst 800 norske kvinner hvert år feilbehandles for svulster som ville gått bort av seg selv. Det har en betydelig menneskelig og samfunnsøkonomisk kostnad. Og en studie fra franske, britiske og norske forskere, publisert i British Medical Journal (BMJ), slår fast at innføring av screening ikke ser ut til å ha påvirket langsiktige trender for dødelighet av brystkreft i Norge og Sverige.

Når jeg leser om kvinner som er operert for brystkreft og står i kø i årevis for å få en brystprotese, så tenker jeg at kanskje kan ressursene innen for diagnose og behandling av brystkreft benyttes bedre enn hva som er tilfelle ved massescreening. Screeningen har tvilsom effekt, både på brystkreft spesielt og kreftdødelighet generelt.

Jeg kommer nok til å reservere meg. Det finnes det et eget skjema for hos Kreftregisteret. Dessuten kommer jeg til å fortsette med det jeg alltid har gjort jevnlig – nemlig å sjekke mine egne bryster. Kreftforeningen har en brosjyre som viser hvordan du gjør det.

Tags: , ,

Top