Lender of last resort

Å skulle kommentere finanskrisen er omtrent helt umulig. Ikke før tror du at du har oversikt, så smeller det et annet sted. Denne snøballen ruller seg større og større, fortere og fortere. Jeg har jobbet med finans så lenge at jeg har rukket å se noen kriser. Men til forskjell for denne krisen har de andre vært lokaliserte – de har rammet en del av markedet. Dette er en systemkrise, rett og slett. Det er full blokkering i blodårene i verdensøkonomi-kroppen. Alle sitter på de pengene de har igjen, og ingen stoler på hverandre. Det pumpes null og niks oksygenrikt blod ut i kroppen.

Disse blokkeringene er det man forsøker å løse opp i ved de tiltakene som ble offentliggjort i går. Bankene kan bytte inn boliglånsobligasjoner mot statsobligasjoner i størrelsesorden 350 milliarder kroner. Det vil si at om alt går galt, er det Staten som sitter på risikoen. Det vil si, Staten har god sikkerhet. For at staten skal måtte ta regningen, må følgende skje:

  • Banken går konk
  • Eiendomsobjektet må falle kraftig i verdi
  • Huseierne er ikke i stand til å gjøre opp for seg

Og det skal mye til, for det er ikke de dårligste boliglånene bankene kan bytte inn i statsobligasjoner. Det faktum kan forøvrig bidra til å begrense hvor effektiv denne pakken er. Bankene gir fra seg de boliglånene det er minst sannsynlig at ikke vil innfris.

Det var helt nødvendig at Staten, Lender of last resort1, kom på banen før markedet åpnet etter helgen. Tilfeldigvis skrudde jeg på TV’en klokka 5 i går, og fikk med meg pressekonferansen, der to alvorlige herrer og Kristin fortalte om tiltaket de hadde stablet på bena.

Så får vi se om det er nok. Jeg ser at Knut Anton Mork og andre er skeptiske. Mork virket direkte grinete om jeg skal være ærlig. Jeg bet meg imidlertid merke i at Jens var helt klar på at de vil komme med flere tiltak om nødvendig. Nå har man ikke god nok oversikt til å vite om dette er nok, og det er dessuten avhengig av hvordan det går i utlandet. De 350 milliardene skal være på plass senest 1.november. Det tror jeg er ment som en fleip, gitt, de MÅ være på plass i løpet av uka. Jeg antar at man jobber døgnet rundt for å få rammene på plass på Bankplassen.

Samtidig jobber Kredittilsynet på spreng med å sjekke om det ligger bomber og granater i meglerhusenes bøker. Tatt i betraktning at aksjemarkedet har falt med 50% eller så, er det godt de er på plass.

Selv merket jeg finanskrisen personlig for første gang på fredag. Da ringte nemlig StatTour og sa at den bestilte turen til Portugal i juli neste år, ikke blir noe av. Det kommer helt sikkert av at de innser at etterspørselen etter syden-turer neste år ikke kommer til å være på dagens nivå. Dermed kutter de allerede nå. Jeg vil tippe at reiseselskaper er av de som merker avmatning i økonomien først. Det er dermed all grunn til å tro at vi snart får se de realøkonomiske virkningene av finanskrisen.

Jeg aner ikke om denne krisepakken er stor nok eller kraftig nok eller rett virkemiddel. Gjedrem snakket om hvor vanskelig det er å finne de rette tiltakene i en slik krise. Noen tiltak kan rett og slett forsterke krisen. Blant annet har jo for eksempel FED brent av store deler av våpenarsenalet “lavere rente” uten at det har stabilisert markedet i det hele tatt. Norges Bank derimot, har fortsatt rentevåpenet inntakt. Vi får håpe at denne krisepakken er det rette tiltaket.

De fleste av oss kommer helt sikkert til å bidra på vårt lille vis til at krisen forsterkes. Vi kommer ikke til å bruke like mye penger nå når alt er usikkert. Gullkortene får ligge i fred, det får holde at Kristin bruker sitt, tenker vi. Og dermed forsterker vi krisen i privatøkonomisk risikoaversjon. Men det er som det må være. Jeg bestiller ikke en ny ferietur i morgen, i hvert fall. Nå får vi se hvor verden skal først. Dessuten tipper jeg at jeg kan få den billigere etterhvert.

Og hvis ikke, er det fordi verden har stabilisert seg. Uansett er det lite å tape på å vente.

Litt mer innsiktsfulle kommentarer om krisepakken:
Per Valebrokk
Ola Storeng

  1. Siste utvei-långiver []

Tags: ,

Top