Finanskurs for datere VI – Nåverdi og kapitalverdi-modellen

Dette kurset burde strengt tatt ha kommet først i rekken, men bedre sent enn aldri. Det er noen svært viktige grunnleggende ideer innenfor finansområdet som omhandles i kurs VI, faktisk er det to av de viktigste grunnpilarene innenfor finans.

Nåverdi (Net present value)

Nåverdi snarere enn nominell verdi tar hensyn til to svært viktige ting, som tilsvarende nominelle tallstørrelser ikke gjør. Nemlig det faktum at tid er penger og at du ikke får noe gratis her i verden.

Spør deg selv om du vil ha 100 kroner i dag eller 110 kroner om 1 år. Eller mer relevant når det gjelder dating: Vil du ha det dateobjektet du kan få i dag, eller det som gir løfter om mye mer, men om 1 år? Dette minner for øvrig også om det kjente ordtaket: En fugl i hånden er bedre enn 10 på taket. Eller motsatt: Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Nuvel.

La oss si at du kan få våre to tidligere bekjentskaper fra Kurs III, Per og Arne. Per er verdt 100 og han kan du få i dag. Arne er verdt 110 og han kan du få om et år.

For å avgjøre dette må vi spørre oss hva kostnaden ved å binde opp vår kapital er. Det forutsettes at for å få 110 kroner om 1 år så binder vi kapital. Og kapital koster penger.

Tid ER penger.

Kapitalen i datingmarkedet er ikke først og fremst at det koster oss noe i kroner og øre, det er flust av gratistilbud der ute. Bare lite garvede datere melder seg inn på steder som koster masse penger. Neida, kapitalen den er oss selv. Om et år er vi et år eldre. Det har kostet både vedlikeholdsutgifter og noen rynker og grå hår, som et minimum. Det har kostet gråt og tænders gnidsel, ensomme kvelder, vi har må fyre ekstra i peisen en hel vinter i mangel på en til å varme oss og så videre. Altså: det koster å vente. Tid er penger.

Denne kostnaden beregnes som en prosent av vår totale Corpus Capitalae. Og der har vi kapitalkostnaden (WACC eller Weighted average cost of capital). Vi deler den fremtidige verdien på 1+WACC^Antall år og har dermed regnet ut hva 110 kroner om 1 år er verdt sammenlignet med det vi kan få i dag.

Er kapitalkostnaden over 10% i dette eksempelet, vil det være bedre å velge Per i dag enn Arne om 1 år. Er den lavere (vi holder oss godt for alderen, frisøren fikser de grå hårene, og vi har en mild vinter i vente (Yeah, right! Red.anm.), den biologiske klokken har ikke begynt å tikke, eller den har rett og slett sluttet å tikke etc.) kan det være lurt å vente et år på de 10 vi kan få i ekstra avkastning ved å velge Arne.

Det er selvsagt ikke lett å anslå verken forventet avkastning på de ulike objektene eller vår egen kapitalkostnad, men det er nok bedre å forsøke enn å ikke forsøke, tror nå jeg.

Kapitalverdimodellen (Capital Asset Pricing Model, CAPM)

Denne svært berømte og nobelprisbelønte (William Sharpe 1990) modellen er virkelig en av grunnpilarene innenfor finans. Den sier at du skal ha avkastning på en aksje som står i forhold til dens risiko. Og da er det slik at jo høyere risiko, jo høyere avkastning bør du forlange. Dette bildet illustrerer det:

Alle aksjer, eller dateobjekter om du vil, som ligger på den buede linjen (kalt en effisiensfront) er markedsmessig riktig priset. Dog skal det vel sies at de som ligger under punktet lengst til venstre har for høy risiko i forhold til avkastningen.

Dateobjekt A har veldig høy avkastning og lav risiko. Et glimrende valg om du kan få tak i det. Dateobjekt B har svært høy risiko i forhold til avkastningen. Her er det bare å styre unna!

Som dater tror jeg det er en veldig god ide å tenke som dette. Altså at det bør være et rimelig forhold mellom avkastning og risiko. Selv om det dukker opp et vakkert, taleført og spennende dateobjekt som ser ut til å gi potensielt høy avkastning – vi kan formelig kjenne tærne krølle seg i yr forventning – så kan det være så stor risiko beheftet med angjeldende dateobjekt at risiko ikke står i forhold til forventet avkastning. Denne risikoen må vi anslå. Det er selvsagt ikke lett i det hele tatt, men likevel MÅ vi forsøke, så vi ikke ender opp med et risikoprosjekt som gir svært liten avkastning.

Han kan ha falskt bilde (Prince Charming viser seg å være Mullah Krekar når det kommer til stykket). Han kan ha løyet på alderen (40 viser seg svært ofte å være 47 når det kommer til stykket) og det er selvsagt viktig å kjenne den tekniske alderen til et anleggsmiddel, så vi vet hva vi kjøper. Han kan vise seg å være i overnightmarkedet mens du er i terminmarkedet (Been there, done that, have the t-shirt and the hat to prove it). Og om han virkelig er et høyrenteprosjekt, som han jo ser ut til å være, kan han være ekstremt omsvermet, og før du vet ordet av det er du midt i et bikkjeslagsmål om objektets gunst du rett og slett ikke vil være i. Det er fort gjort å tape hele investeringen, rett og slett.

Risiko oppstår av så mange årsaker, den er ikke lett å estimere, men vi MÅ forsøke. Så vi ikke ender opp med katta i sekken og må bære våre egne kapitalkostnader uten å få noen avkastning på investeringen. Da går vi til slutt rett og slett konkurs (Almost been there too).

Markedseffisiens er tidligere behandlet i flere finanskurs, og konklusjonen er nok dessverre at datingmarkedet nok er langt fra et effisient marked, der all informasjon er kjent og alt er riktig priset. Det lyves over en lav sko, mye holdes utenfor balansen til et oppkjøp allerede er gjort, og bøker er ikke revidert slik det hadde vært ønskelig. Så i datingmarkedet gjelder det å gjøre grundig analyse. Som Gordon Gekko sier det: “I know of no more valuable commodity than information”. Datingmarkedet er som det norske aksjemarkedet innsidepreget, og det eneste du da kan gjøre er å være på rett sted til rett tid og samle så mye informasjon som overhode mulig.

KONKLUSJON:
Husk at tid er penger, og sørg for all del for at avkastning står i forhold til risiko når du kaster det ut på datekarusellen.

(Og klarer jeg å tyne ut noen flere finanskurs nå, blir jeg imponert over meg selv)

Tags: , , , , ,

Top